Om 40 år er halvparten av energiselskapenes bokførte reserver av kull, olje og gass fortsatt ubrukt. Men de har liten verdi, hevder professor Jørgen Randers ved BI.

KRONIKK: Jørgen Randers om oljeøkonomi i 2052

Det er et etablert faktum at 80 prosent av de bokførte olje-, gass- og kullreservene mister sin verdi dersom man tar utgangspunkt i togradersmålet.

Men det er i tillegg en annen grunn til at storparten av reservene ikke har verdi, nemlig det enkle faktum at de ikke kommer til å bli etterspurt.

Prognose for neste 40 år

En prognose for verdens bruttonasjonalprodukt (bnp) og energibruk de neste 40 år viser at den akkumulerte bruken av fossile brennstoff fra 2012 til 2052 bare vil beløpe seg til halvdelen av de reservene fossilindustrien allerede har påvist og bokført.

Regnestykket finnes i detalj i min bok «2052 - A Global Forecast for The Next Forty Years» og på bokens nettsider http://www.2052.info/.

Om vi forlenger tidshorisonten til 2100, vil vi bruke opp 80 prosent av de eksisterende reservene av kull, olje og gass. Vi trenger med andre ord ikke mer for å holde oss gående ut dette århundret.

Mine forutsetninger

En slik prognose er selvfølgelig avhengig av forutsetningene, i min prognose forutsetter jeg at teknologiutviklingen vil fortsette i samme tempo som i de siste 40 år. Videre forutsetter jeg at vi fortsatt vil søke vedvarende vekst i bnp, men at vi vil lykkes i stadig mindre grad etterhvert som økonomiene modnes.

En annen viktig forutsetning er at verdenssamfunnet vil tvinges til å investere mer (og forbruke mindre) etter hvert som vi må reparere skadene av klimaendring, forurensning, ressursutarming og skjevfordeling.

Til sist er det sentralt at fødselsratene vil fortsette å synke med økende urbanisering, både i den rike og den fattige verden. Verdens kvinner vil i økende grad velge en jobb fremfor flere barn.

Færre folk og mindre bnp enn forventet

Som en følge av dette vil verden ha færre mennesker og et lavere bnp i 2052, sammenlignet med det de få analytikerne som ser på slikt, forventer.

Det har både fordeler og ulemper. Fordelen er at menneskehetens økologiske fotavtrykk - ressursbruk og utslipp - vil være lavere enn ventet. Ulempen er at vi vil ha mer fattigdom rundt 2050 enn folk flest venter.

Likevel kommer våre utslipp av klimagasser til å vokse raskt nok til å trigge en klimakrise i anen halvdel av dette århundret.

Energibruken vil nå en topp allerede i 2040 - som en følge av avtagende vekst i bnp og fortsatt bedring av energieffektiviteten (energibruk per bnp-enhet). Men etter 2040 vil verdens energibruk avta år for år. Og bruken av fossil energi vil nå en topp enda tidligere, som en følge av en imponerende økning i produksjonen av fornybar strøm og varme.

Fallende bruk av fossil energi

I 2052 vil fortsatt hele 60 prosent av energibruken være fossilt basert - som en følge av tregheten i energi- og klimapolitikken, slik vi har sett den siden Rio-møtet i 1992. Men bruken av kull, olje og gass vil være raskt fallende, og etterhvert bli erstattet med strøm og varme basert på sol, vind, vann og biomasse.

Uten verdi

Konklusjonen er altså at storparten av dagens reserver er uten verdi, fordi

  • det vil bli farlig varmt om de ble brent,
  • de ikke kommer til å bli etterspurt og brent.

Dette betyr et par ting. For det første at det kun er de billigste reservene som kommer til å gi eierne verdi. Vanskelig tilgjengelige (det vil si dyre) reserver vil ikke ha verdi. Avlysningen av Shtokman-feltet er et eksempel på hvorledes verditapet vil finne sted, i beste fall. Det vil si før man har brukt altfor mye penger.

De stillestående gasskraftverkene i Norge er et tristere eksempel på kapitaløding, som følge av at verdien på gasskraft er blitt så lav at det er bedre å la anlegget stå - selv etter at kapitalen er investert.

Gitt at 50 prosent av dagens reserver ikke kommer til å bli brukt før 2052, er det viktig å minimere investeringene i disse og ikke bruke penger på å lete etter nye dyre reserver.

Sprekker fossilboblen?

De store spørsmålene fra investorsynsvinkel er selvfølgelig:

Når vil fallet komme? Når vil analytikere flest forstå og akseptere at de bokførte reservene ikke har verdi? At aksjekursene i noen grad er basert på luft? At de dyreste 50 prosent av reservene ikke har noen verdi?

Finnes det noen løsning som kan bevare investorenes verdier? Noe som bevarer verdien av de påviste fossile reserver?

Så vidt jeg kan se, bare en ting, nemlig billig og effektiv karbon-fangst og lagring (CCS). Fossil energi med CCS vil kunne konkurrere med fornybar energi og skape varig verdi for mye av verdens fossile reserver. Og forhindre at fossilboblen sprekker.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 18. september 2012.

Jørgen Randers (2012): 2052 - A Global Forecast for The Next Forty Years.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.



Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på