Norske lederes nye moteord er «lære», hevder Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om den norske modellen

Den norske modellen var lenge under press: Velferden var for dyr, staten for stor, forvaltningen for treg, skatten for høy, LO for mektig.

Så ble kikkerten snudd: Uavhengig av oljen har nordmenn demonstrert en enestående evne til å organisere seg: De har støttet at pensjonsalderen må heves, oljepengene spares og staten omstilles.

Modellen som var kritisert, blir nå applaudert: Alle politiske retninger – selv civitastene – vil ha aksjer i den. Som det heter: Suksess har mange fedre, fiasko er et hittebarn.

Glansbildet av Norge

Glansbildet av Norge som det rikeste, likeste og beste land å bo i underbygges av internasjonale rangeringer – og av alle som kommer hit for å få jobb og hjem.

De nordiske land er i tet på trygghet, likestilling og tillit. Norge er i front på sysselsetting, inntekt og vekst.

Forvaltningen er effektiv: selvangivelsen kommer utfylt, nettbanken lar oss selv ordne betaling og lån. Og ja, embetsstanden har vært ryggraden i Norgeshistorien etter 1814.

Rapporten om alt som gikk galt

Men nå, 20 måneder før 200-årsjubileet for Grunnloven, har vi fått Gjørv-kommisjonens knusende rapport om alt som gikk galt – på noen områder i praktisk talt alle ledd.

Trusselbildet var feiltegnet. Varsler ble ignorert. Styringen i flere departementer var svak, den operative ledelse i flere etater sviktet. En del av den norske modellen var vår falske tro på den norske idyllen.

To motsatte bilder er tegnet av landet: Forbildet folk misunner oss der ute – motbildet vi ikke kan overse her hjemme. Det første har gitt oss ry som et makeløst velfungerende samfunn. Det andre har tegnet Norge med et styringsverk som på kritiske punkter er dysfunksjonelt og ikke mestrer situasjonen når landet settes under press. Mye er sett – mangt er ikke lært.

Spør man hvordan dette kunne skje, er et mulig og skremmende svar dette: Det kunne skje fordi det fortsetter å skje.

Mangt er ikke lært

Den diagnosen rammer mange av oss. Ikke slik at det har ført til en forferdelse som 22. juli. Snarere er det mange mindre brister, lyter og slurv som i sum kan påføre oss både våde og vånde. Noen avdekket Gjørv-kommisjonen, andre tyter frem i avisenes daglige reportasjer. Noen illustrasjoner:

  • Over halvparten av politiet kan ikke drive ordenstjeneste i gatene, bære våpen eller delta i krisesituasjoner – de er ikke trent nok.
  • Flere tusen pasienter skades og dør av svikt og medisinsk feilbehandling hvert år.
  • Etter svineinfluensaen fikk vi en «Sønderland-rapport» som fortalte at helsevesenet hadde taklet alt såre vel.
  • Paradebedrifter som Hydro, Yara og Statoil er tatt i korrupsjon.

Nytt moteord

Listen over stort og smått kan lett forlenges. De som skal forsvare seg, har lært et nytt ord: «Lære». Et par eksempler:

NRK har gravd frem at Avinor sendte 58 flygeledere på ferie i juli mens flyene sto på Gardermoen. Tusener ble rammet, flyselskapene tapte millioner, den norske misèren forplantet seg til Europa.

Midt i ferien planla Avinor for underbemanning og gjorde seg avhengig av merarbeid. Men overtid gir ofte rett til avspasering. Da blir færre tilgjengelige for ordinært arbeid senere. Er dette cruxet: å lage vaktplaner slik at ansatte må «jobbe vanlig på overtid» og dermed utvirke høyere betaling?

Slikt har skjedd ved sykehusene. Først etter avsløringen i NRK har styret i Avinor besluttet å granske selskapets ferieplanlegging. Flysikringsdirektør Knut Skaar sier at det er «både for å lære, men også for å se om vi har gjort ukloke eller feil disponeringer». Mener han at skandalen kan skyldes kloke feil?

Og hvor har konsernsjef Dag Falk-Petersen, styreleder Ola Mørkved Rinnan eller de ni øvrige i styret vært? Hvorfor handlet de først nå? Hva er deres styrehonorar? Styret lar konsernrevisjonen granske. Vil den avgi en «Sønderlandrapport»?

Jernbaneverket bestilte feil sviller til oppgradering av Oslo S. Det vil gi økonomisk tap og tidstap neste sommer for tusener av passasjerer. Teknologidirektør Sverre Kjenne forklarer: «Arbeidet var fantastisk godt forberedt, en nitid planlegging ned til minste detalj.

Derfor forstår alle involverte alvoret i saken, tar dette meget seriøst og føler det som en personlig sak.» På spørsmål om tabben er så graverende at noen i Jernbaneverket må gå, svarer kommunikasjonsdirektør Svein Horrisland: «Den konklusjonen kan vi ikke trekke nå. Hittil har vi vært mest opptatt av hva vi kan lære av saken.»

Altså: Det nye ordet alle må lære er «lære».

Når den norske modellen ikke holder mål fordi så mange topper svikter på post, reiser det også et spørsmål til dem som lærer opp kandidatene – i statsvitenskap og bedriftsledelse. Har vi noe å lære?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 14. september 2012 med tittelen "Lære". Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI. Foto: Statsministerens kontor.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på