Den beste tjenesten vi kunne gjøre bokbransjen: 1. Ikke tillat bransjeavtaler. 2. Tving forlagene til å selge bokhandlerkjedene. Det mener Espen Andersen ved BI.

DEBATT: Espen Andersen om bokbransjen

Bokbransjens ønske om en boklov (som Hadia Tajik ser ut til å ville etterkomme) er de etablerte spillernes bønn om beskyttelse mot ny teknologi og nye forretningsmodeller: Hvis ikke bransjen får holde prisene kunstig høye, vil forfatterne tape penger og kun bestselgere selge.

Dette minner svært om platebransjens kamp mot Internett: Uten plateselskaper og platebutikker, mindre musikk og færre musikere.

Men uavhengig forskning viser at Internett ikke skader artister - musikerne øker både i antall og gjennomsnittsinntekt, selv om platesalget er halvert.

Digital musikk dreper plateselskaper, ikke musikere.

Meningen med bokbransjen 

Bokbransjen eksisterer for å skape flest mulig forfattere og koble dem til lesere, intet annet.

Reguleringen av bransjen bør vurderes kun etter i hvilken grad den bidrar til å gjøre dette, enten det nå er på papir eller elektronisk.

Dagens institusjoner (store og integrerte forlag, papirbøker, fysisk produksjon og distribusjon, og bokhandler) er lite egnet i møte med nettbokhandler og e-bøker. De må endres, jo før jo heller. Hvis de ikke endrer seg, vil de forsvinne.

Må endre seg

Bokhandlene er mest truet på kort sikt: En velassortert bokhandel krever stor plass i dyre lokaler. En netthandel har flere kunder, kan lagre mange flere bøker billigere, trenger mindre personale og kan organiseres ut fra logistikk heller enn estetikk. Elektroniske bøker fjerner helt behovet for et distribuert bokhandlernett.

Forlagenes rolle som investor og risikotager i fysisk produksjon og distribusjon vil forsvinne, men resten - filtrering, foredling og formidling - er det fortsatt behov for.

Leserne vil trenge kvalitetsvurdering, forfattere redigering og - et område der dagens forlag er sørgelig dårlige - markedsføring.

Fremtidens forlag vil konkurrere om å tilby disse tjenestene til forfattere. Statsstøtten kan dreies fra innkjøp av tonnevis av papir til stipendordninger knyttet til redigering og markedsføring.

De norske forlagshusene klarte det kunststykke å overta bokhandlerkjedene rett før netthandel og e-bøker kom, og har bundet sin økonomi til verdikjedens mest truede ledd.

Det er ikke første gang den slags skjer: Sony - som skapte bærbar musikk med bl.a. Walkman og Discman - mistet MP3-markedet til Apple fordi de kjøpte et plateselskap (Sony Music) som la ned veto mot en Sony iPod.

Brytningstider

I teknologiske brytningstider kommer nye aktører inn, slik Apple og Spotify tok musikkmarkedet. I denne usikre fasen gjør vi bokbransjen, inklusive forfatterne og leserne, en bjørnetjeneste hvis vi oppmuntrer dem til å bevare det eksisterende, fremfor å kaste seg inn i fremtiden.

Den beste tjenesten vi kunne gjøre bokbransjen akkurat nå, er å ikke tillate bransjeavtaler om bokpriser, samt å tvinge forlagene til å selge bokhandlerkjedene.

Det vil slippe dem fri til å definere sin posisjon i et nytt litteraturmarked uten å måtte tenke på at de skal beskytte noe som eksisterer.

Hvis vi derimot tillater dem å tviholde på gårsdagens situasjon, vil noen andre - nye forlag, dagligvarekjeder, og utenlandske aktører som Amazon.com - komme og ta fremtidens litteraturmarked fra dem.

Og det ville jo være synd - eller kanskje ikke - om de som har mest interesse og entusiasme for litteraturen i seg selv, skulle være de som i redsel lukker seg ute fra den.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 16. oktober 2012 med tittelen "Bønn om bjørnetjeneste".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på