USA setter ytterligere fart i seddelpressen. Det er urimelig å tro at det i seg selv skaper økonomisk vekst, skriver Arne Jon Isachsen.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om pengepolitikk i USA

Kreativiteten i amerikansk pengepolitikk ser ut til ingen ende å ha.

Det siste tiltaket i rekken går ut på at den amerikanske sentralbanken skal kjøpe obligasjoner basert på boliglån for 40 milliarder dollar i måneden. Og det så lenge som trengs inntil det to-delte mandatet til Den amerikanske sentralbanken er innfridd; lavere arbeidsløshet under bibehold av lav inflasjon.

Uten tak

Quantitative Easing for tredje gang, eller QE3, som det heter, adskiller seg fra de to foregående ved at man ikke har satt noe tak på hvor mye likviditet som skal tilføres markedet.

Ved QE3 endrer den amerikanske sentralbanken sammensetningen av aktiva som privat sektor eier. Obligasjonsbeholdningen i privat sektor reduseres, mens beholdningen av penger øker. Den bedrede likviditeten håper man vil gi lavere rente. Og særlig på boliglån siden det er slike lån Fed nå tar over.

Under behandlingen i FOMC – det besluttende organet i Den amerikanske sentralbanken – stemte 11 av de 12 med stemmerett for tiltaket. Komiteen har ytterligere syv medlemmer uten stemmerett. Flere av dem var imot tiltaket, blant annet Richard Fisher, sjefen for Fed i Dallas, en av de 12 regionbankene som Fed består av.

I et seriøst men samtidig muntert foredrag noen dager senere begrunner han sin beslutning. Med så god likviditet i økonomien, i hvilken grad vil ytterligere tilførsler av penger endre atferden?

Fisher viser til en undersøkelse der ni av ti små og mellomstore bedrifter ikke er interessert i å låne mer, eller ikke ville ha noe problem med å låne mer, om de det ønsket. Noe tilsvarende gjelder for store foretak.

Av 887 finansdirektører svarte 91 prosent at de ikke ville endre sine investeringsplaner om renten falt med ett prosentpoeng, og 84 prosent det samme om renten falt med to prosentpoeng.

«Nobody really knows what will work to get the economy back on course», sier sjefen for den amerikanske sentralbanken (Fed) i Dallas.

Opptrer som fulle sjømenn

I stedet for ytterligere pengepolitiske eksperimenter, legger Richard Fisher ansvaret over på politikerne. Mens man i Fed på dannet og ryddig vis diskuterer mulige tiltak og til sist stemmer over forslagene, opptrer medlemmene av den amerikanske kongressen seg som fulle sjømenn.

Kanskje var det å gå litt langt? Fed-sjefen i Dallas vil ikke fornærme noen, så fulle sjømenn må ha ham unnskyldt.

Ny fart i seddelpressen

Ved QE3 i USA setter Ben Bernanke, sjefen for Fed, ytterligere fart i seddelpressen. Gjennom Feds oppkjøp av obligasjoner basert på utlån til boligeiere, skal milliarder av nye dollar tilflyte markedet.

Men å tro at flittigere bruk av seddelpressen i seg selv skaper økonomisk vekst, er urimelig. Bortsett fra økt sysselsetting blant dem som betjener denne pressen. Men ettersom sedler er erstattet av elektroniske penger, forsvinner selv denne virkningen på realøkonomien.

Pengenes funksjon

Penger forenkler transaksjonene i samfunnet og gjør økonomien som helhet mer effektiv. Men penger i seg selv skaper ikke verdier.

Om én kilo bananer kan byttes i to kilo epler, er det en realøkonomisk realitet. Om prisen er 10 kr kiloen for epler og 20 kr kiloen for bananer, eller 100 kr kiloen for epler og 200 kr kiloen for bananer er saken uvedkommende. Verdien av epler målt i bananer er uavhengig av den pengemessige siden av saken.

Med dagens kreative sentralbanker er det viktig å være klar over dette: At penger er et slør. Slik at vi ikke lures til å tro at pengepolitikk kan levere noe den ikke kan levere – nemlig vedvarende økonomisk vekst.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 15. oktober 2012. Illustrasjonsfoto: Katrine Lunke/Norges Bank.

Artikkelen baserer seg på Isachsen, Arne Jon: Hva pengepolitikk ikke kan levere. Månedsbrev nr. 09/2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på