Er det greit for daglig leder å få en personlig økonomisk fordel etter at kontrakten er undertegnet?, spør utfordrer Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om etikk og ledelse

Daglig leder har nettopp signert kontrakt for å kjøpe 100 nye PC’er til bedriften. Valget har stått mellom tilbud fra tre leverandører. Nå er valget tatt, og daglig leder er sikker på at det er riktig leverandør som har fått kontrakten.

Rett før han skal dra hjem, kommer kontaktpersonen deres bort til ham. Hun vil gi ham et personlig tilbud. – Du kan få kjøpe en av våre beste maskiner til halv pris, som et tegn på vår takknemlighet, sier hun.

Dette synes daglig leder er et fristende tilbud, men han må tenke seg om. Er dette et forsøk på smøring eller bestikkelse? Nei, det kan det ikke være, siden kontrakten allerede er underskrevet. Den store beslutningen er tatt, så nå står han fritt til å ta imot en oppmerksomhet, innen rimelighetens grenser.

Daglig leder sier ja takk til tilbudet, og reiser fornøyd hjem med en flott, ny PC og en faktura på halv pris.

To etiske prinsipper

Denne historien bygger på en faktisk hendelse i norsk næringsliv, hvor daglig leder sa ja til et slikt tilbud. Nylig drøftet jeg den med masterstudenter i prosjektledelse på BI.

Jeg ba dem vurdere den i lys av to etiske prinsipper:

  • 1. Likhetsprinsippet: Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det er en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene.
  • 2. Offentlighetsprinsippet: Beslutningen bør tåle dagens lys. Kan du fortelle andre om den?

Var det klokt og akseptabelt av daglig leder å si ja til PC’en, ut fra disse prinsippene? De fleste av studentene svarte nei.

Må tåle dagens lys

Dette var en handling som ikke tålte dagens lys, mente de. En ting er at kontrakten allerede var underskrevet. Noe annet er at daglig leder fremdeles skal ta beslutninger senere som angår denne leverandøren. Derfor kan en påskjønnelse som dette ha en negativ påvirkning.

Selv om han fikk og tok imot tilbudet etterpå, kan det også reises tvil om troverdigheten til daglig leder.

  • Kan han fortelle om beslutningen til styret sitt? Vil de i så fall ha innvendninger?
  • Kan de begynne å tvile på om valget av leverandør foregikk på objektiv grunnlag, og med tanke på bedriftens beste?

Hvis medarbeiderne hans fikk vite om det, ville det kunne gå ut over troverdigheten og tilliten hans.

Det ville stilt seg annerledes om alle i bedriften fikk det samme sjenerøse tilbudet om rimelig PC til privat bruk. Likhetsprinsippet kan brukes til å påpeke at det ikke er noen relevant forskjell mellom daglig leder og andre ansatte. Om han får en fordel, bør de andre ansatte også få det.

smålighet?

Så var det noen få masterstudenter som protesterte mot denne tankegangen. De mente dette var smålig. Kunne ikke daglig leder unnes en rimelig PC fra leverandøren uten å møte moralistisk kritikk for det?

Er det ikke en relevant forskjell at du er daglig leder, og dermed fortjener noen fordeler som ikke kommer alle andre til gode? Studentene som argumenterte slik, var opptatt av at likhetsprinsippet ikke nødvendigvis går ut på at alle skal ha samme behandling. Likhetstanken i vårt samfunn har gått for langt, hevdet de.

Når en slik uenighet oppstår i et auditorium, er det ikke min jobb som pedagog å komme med en fasit. Diskusjonen og bruken av de to etiske prinsippene er noe som gjør at studentene blir mer oppmerksomme på hva de er uenige om.

Hva mener du?

Vi går fra magefølelse og intuisjon til etisk analyse og klargjøring av hva som taler for og imot de ulike alternativene. Da kan læreren holde seg i bakgrunnen og la samtalen følge et systematisk spor.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar "Jobb & Karriere" i Kapital nr. 18-2012.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på