"Jeg blir behandlet som en kriminell", klager hvitsnippforbrytere i avisen. Hvitsnippkriminalitet er verre enn annen økonomisk kriminalitet, og bør straffes hardere, hevder professor Petter Gottschalk ved BI.

KRONIKK: Petter Gottschalk om hvitsnippkriminalitet

Flere hvitsnippforbrytere har stått frem i Dagens Næringsliv det siste året og uttrykt sitt sjokk over å bli behandlet som kriminelle. De blir arrestert hjemme mens barna ser på. De blir kastet på glattcelle. Ransaking av deres kontorer skjer i dagslys.

Hvitsnippene er mistenkt, siktet, tiltalt, eller dømt for økonomisk kriminalitet. For dem virker det komplett uforståelig å bli behandlet som "vanlige" kriminelle.

Men hva er egentlig forskjellen på en colombiansk narkobaron og en norsk hvitsnippforbryter?

Hvitsinippen er "en av oss"

Den store forskjellen er at hvitsnippen er "en av oss", det er en person fra vårt samfunn og vårt samfunnslag, en som har fått Kongens fortjenstmedalje i gull.

Da jeg nylig holdt foredrag i Statsøkonomisk forening - en forening for tidligere toppbyråkrater og konsernsjefer, litt skrøpelige til bens, men lynraske i hodet - fikk jeg spørsmål om Økokrim behandler hvitsnippene altfor hardt. Det viste seg at mange kjente mange av de mistenkte, siktede, tiltalte og dømte.

Verre enn andre kriminelle

Hvitsnippkriminelle er verre enn andre kriminelle. De fleste behøvde slett ikke å begå kriminaliteten for å ha et anstendig og godt liv. Mange andre kriminelle føler at de ikke har noe valg. Det vil jeg komme tilbake til.

Hvitsnippbegrepets far er Edwin Sutherland, en amerikansk kriminolog. For snart 100 år siden definerte han "white-collar crime" som forbrytelser begått av personer med respektabilitet og høy sosial status, personer som utfører forbrytelsen innenfor rammen av sin profesjon.

Klassetilhørighet er med i definisjonen. Den delen er i ettertid blitt diskutert og kritisert.

Nyter tillit og respekt

En hvitsnippkriminell kjennetegnes typisk ved å være et individ som er velstående med høy utdannelse, har gode venner i viktige posisjoner i samfunnet, og er ansatt i ledende stilling i lovlig virksomhet. Personen nyter respekt og tillit, har høy sosial status i samfunnet, og begår kriminelle handlinger i jobben.

Hvitsnippforbryter er en person med makt og tillit knyttet til posisjon i politikk, forvaltning eller næringsliv.

Vedkommende er i en posisjon som gjør det mulig å begå økonomisk kriminalitet og fordekke den, har makt og innflytelse til å skjule eller involvere andre i kriminaliteten, har kompetanse til å begå kriminaliteten, er ofte karismatisk, og ser ikke på seg selv som en kriminell, men som en samfunnsbygger.

Posisjonen gjør at politiet vegrer seg for å iverksette etterforskning og forsøker å skjule spor eller påvirke vitner når det først har gått galt.

Hvitsnippforbryteren har ressurser nok til å skaffe seg et bedre forsvar enn andre kriminelle, kan oppføre seg i retten slik at han eller hun ofte får mer sympati og mildere dom enn andre kriminelle, har kompetanse og nettverk til å skjule den kriminelle profitten og beskytte seg mot inndragning, lever som oftest like luksuriøst etter en eventuell straffeforfølgelse og utsettes i liten grad for fordømmelse blant likesinnede.

Lager egne regler

Mange maktpersoner lager egne regler for seg selv, som fører til at man glir på en glideskala fra det lovlige til det straffbare.

I begrepet hvitsnipp ligger det dermed også en samfunnskritikk, det er kritikk av makten, muligheter til å dekke seg bak prestisje, og sammenblanding av legitime og illegitime inntektskilder. Informasjons- og kommunikasjons- teknologi hvisker ut grensene og gjør mange til tenkelige hvitsnippforbrytere.

"Som en kriminell"

Samfunnskritikken går ut på at samfunnet fortsatt sliter med å behandle hvitsnippforbrytere på linje med andre forbrytere.

Fortsatt kan en hvitsnippdømt uttale i mediene at: "Jeg blir behandlet som en kriminell!", og med et slikt utsagn få sympati fra sitt eget samfunnslag. For samfunnslaget disse tilhører, er mennesker som har det bra og som gjør det bra.

Men nettopp derfor var det heller ikke nødvendig for hvitsnippene å begå kriminaliteten. Og derfor er denne kriminaliteten egentlig verre enn annen kriminalitet, fordi den ofte er helt unødvendig.

Mens en arbeidsløs aleneforsørger kan føle seg tvunget til å begå tyveri eller Nav-svindel for at barna skal kunne være med på klassetur og få julepresanger, er en hvitsnipp ikke tvunget til å begå sin kriminalitet for å tilfredsstille primære behov.

Kriminaliteten var helt unødvendig.

Derfor er hvitsnippkriminalitet på mange måter verre enn annen økonomisk kriminalitet, og den bør derfor straffes hardere. Om hvitsnippkriminalitet faktisk straffes hardere enn annen økonomisk kriminalitet, er derfor et interessant spørsmål.

Database med hvitsnipper

Min database med 295 hvitsnippkriminelle som er dømt de tre siste årene her i landet, og som har vært omtalt i mediene, viser at de i gjennomsnitt er dømt til to år og to måneder i fengsel. Det er stort sett langt lavere enn de strafferammene som gjelder.

Selv når det dreier seg om økonomisk kriminalitet for flere hundre millioner kroner, blir ikke en hvitsnippforbryter dømt som andre forbrytere.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 2. oktober 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor. 


Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på