Styrekvotering har gitt lavere styrekompetanse, overdreven styreuavhengighet og utstrakt bedriftsflukt, påviser Øyvind Bøhren og Siv Staubo ved BI.

BI FORSKNING: Kvotering til styrene

"Gutteklubben Grei må gå i seg selv!", sa minister Ansgar Gabrielsen til VG i 2002 og varslet at han ville foreslå kjønnskvoterte bedriftsstyrer.

Forslaget overrasket alle. Gabrielsen sier at han brukte terrortaktikk for å få loven innført. Statsminister Bondevik kalte det hele et kupp. Loven ble innført, og fra 2008 tvangsoppløses ethvert allmennaksjeselskap - asa - uten minst 40 prosent aksjonærvalgte styremedlemmer av begge kjønn. Ingen andre land har eller planlegger en tilsvarende lov.

Kvotering for økt verdiskaping

Gabrielsen hevdet at han ikke innførte kvoteringsloven for å bedre likestillingen, men for å øke selskapenes økonomiske verdiskaping.

Han mente at styrekompetansen var jevnt fordelt mellom kjønnene. Når eierne kun hadde ti prosent kvinner i styrene sine, og syv av ti styrer bare besto av menn, måtte dette bety at styrekompetansen ville stige med kvinneandelen.

Isåfall visste ministeren bedre enn eierne hva som var eiernes beste, siden de ikke på egen hånd valgte kjønnsbalanserte styrer. Men røykeloven måtte jo også tvinges på restauranteiere, som først i ettertid innså at loven var god også for dem. Ministeren visste altså best.

Gjelder det samme for kvoteringsloven? Har den har gitt økonomisk gevinst til de motvillige eierne?

Kvoteringsmedaljens bakside

Forskningen så langt tyder på at svaret er "nei", fordi kvoteringsloven gjør mer økonomisk skade enn gavn. Kvoteringsmedaljens bakside er:

  • Lavere styrekompetanse
  • Overdreven styreuavhengighet
  • Utstrakt omorganisering fra asa til AS.

Disse utilsiktede konsekvensene gjør trolig styrekvotering ulønnsomt generelt og mer ulønnsomt for noen bedrifter enn andre.

Stor utskifting

Antall styreplasser for kvinner i asa økte med 260 prosent fra 2002 til 2008. For menn sank antallet med 38 prosent. Dette ville vært uproblematisk hvis styrekompetansen var den samme hos de kvinner som kom inn og de menn som måtte ut.

Slik var det ikke.

  • Blant styremennene var det toppledererfaring hos 65 prosent av dem som ble byttet ut og hos 69 prosent av dem som ble værende.
  • Kun 31 prosent av styrekvinnene hadde topplederbakgrunn.
  • Kvinnene var i snitt åtte år yngre, hadde mindre styreerfaring og lengre utdannelse (jf. Ahern og Dittmar 2012).

Mer uavhengige styrer - det er vel bra?

Endringen økte styrets uavhengighet dramatisk. Uavhengighet gjelder styrets avstand til ledelsen og bedriften. Jo større avstand, desto mer uavhengig.

Vi finner at andel uavhengige styremedlemmer steg fra 46 til 67 prosent fra før til etter kvoteringsloven. Grunnen er at hele 84 prosent av kvinnene er uavhengige i både børsnoterte og unoterte asa. Kvinner har mindre erfaring som toppledere og styremedlemmer.

Dessverre blir ikke styret automatisk bedre jo mer uavhengig det er. Mer uavhengige styremedlemmer kan gi mindre dybdekunnskap, lavere kompetanse på rådgiving og for stor vekt på kontroll.

En annen mulig konsekvens er mindre åpenhet fra bedriftsledelsen, som kan mislike at styret i for stor grad kontrollerer. Økt styreuavhengighet kan derfor gi svakere evne både til rådgiving og kontroll.

Flukten fra ASA

Eierne har ikke forholdt seg passive til dette. Over halvparten av alle asa fra 2002 hadde skiftet organisasjonsform til as i 2008. Da har vi sett bort fra asa som fusjonerte, gikk konkurs eller som i 2007 kunne bli as fordi ny lov om finansselskaper tillot det. Lignende mønstre ser vi hverken i Sverige eller Danmark (jf. Langli 2011).

Selskapene som omorganiserte, hadde minst fordel av å være asa og størst ulempe av å miste mange styremedlemmer med høy rådgivingsevne.

Typisk var disse bedriftene unoterte, lønnsomme, små, unge og hadde få kvinner i styret, samt sterke eiere.

Flukten fra asa til as betyr ikke at kvoteringsloven er dyrest for dem som flyktet. Et asa har fordeler som et as ikke har, for eksempel muligheten til å være børsnotert og verdien av sterkere minoritetsvern. Så lenge disse fordelene overstiger kostnadene med kvotering, er det fortsatt best å være asa.

Økte kostnader

Kvoteringsloven har derfor høyere kostnader enn hva overgangen til as gir uttrykk for:

  • Loven kan ha medført at de som fortsatt er asa, har riktig selskapsform, men feil styresammensetning.
  • De som er blitt AS eller unnlatt å bli asa, kan ha riktig styre, men feil selskapsform.

I januar sa daværende statssekretær Kirsti Bergstø i Barne- og likestillingsdepartementet at det ikke tas hensyn til forskning om kvoteringslovens bedriftsøkonomiske virkninger når det nå vurderes å la loven også gjelde for visse as. Dette er et overraskende signal i lys av lovens forhistorie.

Det tyder på at kvoteringsargumentet nå er blitt ikke-økonomisk, slik som at for eksempel likestilling gis høyere prioritet enn bedriftsøkonomi.

Spørsmålet blir dermed om kvoteringslovens fordeler og ulemper er rettferdig fordelt.

Det er urimelig å sende regningen for å lage kvoteringsmedaljens forside til dem som primært opplever baksiden.

Referanser:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt I Dagens Næringsliv 6. Oktober 2012 med titelen “Medaljens bakside”. Illustrasjonsfoto: Norges Bank.

  • Bøhren, Øyvind og Siv Staubo Hva: Changing organizational form to avoid regulatory constraints: The effect of mandatory gender balance in the boardroom. Working paper, BI Norwegian Business School, October, 2012.
  • Bøhren, Øyvind og Siv Staubo Hva: Female directors and board independence: Evidence from boards with mandatory gender balance Hvor: Working paper, BI Norwegian Business School, September, 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Øyvind Bøhren og førstelektor og doktogradsstipendiat Siv Staubo, Senter for eierforskning ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på