Økonomisk historie er viktig, og det er det å lure på ting også, understreker professor Arne Jon Isachsen ved BI.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om økonomifaget

Professor Robert Solow ved MIT fremholder hvor lett det er å undervurdere betydningen av «nøye observasjoner og skarpsindige generaliseringer». Og legger til at det er:

  • «… mye som taler for at man bør se meget nøye på den biten av virkeligheten man er opptatt av, og ganske enkelt spørre; hva er det som foregår her?»
  • 

Nettopp det glemte man i oppløpet til finanskrisen, å stirre realitetene dypt inn i øynene, beskrive det man så, i et forsøk på å forstå hva som foregikk.

I stedet nøyde man seg med å finpusse teoritunge, men akk så lite anvendelige modeller der aktørene er rasjonelle, informasjonen god og beslutningene av en slik karakter at ingen angrer på noe etterpå.

Økonomer som i hovedsak har sin akademiske trening i teori med generelle likevektsmodeller i sentrum, mangler ofte sammenligningsgrunnlag.

Hjelp fra historien

Var det paralleller til krisen som startet i USA i oktober 1929, til situasjonen sommeren 2007? Hva diskuterte man som virkemidler den gang? Den som har trening i og kunnskap om økonomisk historie, kan lettere se nyanser i virkeligheten her og nå.

Hyman Minsky (1919-1996) skrev mye om finanskriser. Han mente det var et nært samband mellom realøkonomi og hva som foregikk i bank- og finansvesen.

Men det han skrev og sa brydde økonomer seg lite om. Bortsett fra sånne som Charles Kindleberger, professor ved MIT han også, som skrev en bok om finanskriser basert på Minskys teori.

Lure på ting

Charles P. Kindleberger observerte, lurte på ting og fortalte sine historier. På jakt etter selv å lære noe snarere enn å følge en systematisk agenda for sin forskning. Men han var også skeptisk til dem som mente seg å vite.

Professor Robert Solow sier i forordet til en bok av Kindleberger, at han vurderte det slik at det å tviholde på rigide oppfatninger til tross for klare bevis om at tingene ikke forholdt seg slik, «var en farlig form for irrasjonalitet, særlig når den var fremtredende hos folk med makt.»

Det er både trist og bekymringsfullt at en person med Kindlebergers tilnærming kanskje ikke ville fått fast stilling ved et topp universitet i våre dager. Den type forskning han bedrev, blir ikke estimert nå for tiden, ville vel Hamsun sagt.

Minsky ble underkjent ikke fordi han sa det han sa. Men på grunn av måten han sa det på. Tiden hadde gått fra verbale resonnementer. Det var trist.

Skolering i kriser

For Minskys innsikt ville gitt en bedre forståelse i forkant av finanskrisen. Som kanskje dermed ville ha blitt mindre alvorlig. I etterkant, når krisen først var et faktum, ville bedre skolering i tidligere tiders kriser neppe vært noen ulempe. Virkningene av finanskrisen vil den vestlige verden slite med i mange år til.

Et sentralt element hos Minsky er at ubalanser lett bygger seg opp i gode tider, når kreditten flyter fritt og rentene er lave. Selve begrepet «The Great Moderation» som blant annet Ben Bernanke, sjefen for den amerikanske sentralbanken, allerede i 2004 hadde på blokken som tema for forskning, ville ringt en bjelle hos Minsky.

Når noe har gått bra lenge, og svingninger i økonomien er moderate, kan man frykte uro rundt neste sving. Om Minsky hadde levd og skulle annonsert et stort forskningsprosjekt i 2004, hadde han kanskje kalt det «Stille før Stormen»?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 5. november 2012. Foto: Kathrine Lunke/Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på