Den økonomiske situasjonen i USA er det viktigste for amerikanerne i dette valget, skriver professor Peggy S. Brønn ved BI.

DEBATT: Peggy S. Brønn om valget i USA

WTF Barack! (WTF er et folkelig uttrykk for vantro). Jeg tror ikke jeg var alene om den reaksjonen etter Barack Obamas katastrofale opptreden i den første TV-debatten, noe som åpnet for at Romney fosset fram på meningsmålingene.

Hvor var Obama? Helt klart ikke på scenen, hvor han skulle ha vært.

Vantro

Da Obama ble valgt til president i USA, følte jeg en stor lettelse. Det var igjen ok å være amerikaner i Europa. Nå ser jeg i vantro at Obama faktisk står i fare for å lide nederlag. Han hadde tilsynelatende en sikker seier i sekken, og så kom den første debatten.

Den generelle oppfatningen blant dem som er lojale mot Obama er at dersom Romney blir valgt til president, vil de rike bli rikere og de fattige bli fattigere.

Romney ser rett og slett ikke ut til å bry seg om annet enn økonomiske spørsmål, og bare de som angår den øverste prosenten av befolkningen. Noen bemerket at hans filosofi synes å være «Jeg har mitt, så nå kan du finne ut hvordan du får ditt på egenhånd».

Han virker fullstendig fjern fra den gjengse amerikaner.

Eksistensminimum

Min familie er «gjengse amerikanere». Broren min er fisker, en søster jobber på et Holiday Inn-hotell, en søster er sykepleier og en annen jobber på et treningssenter hvor hun tar seg av barn.

De representerer middelklassen, men i stor grad den nederste halvdelen.

Et lite personlig tilbakeslag, og de kan miste alt.

Da min far fikk kreft-diagnosen var han heldigvis gammel nok til å få støtte av Medicare. Onkelen min hadde Parkinson, og levde på eksistensminimum på minstepensjon. Han hadde heldigvis tak over hodet etter at min mor døde. Hun jobbet for å spe på sin egen minstepensjon fram til den dagen hun døde, i en alder av 76.

Dette er ikke mennesker som nordmenn møter når de reiser som turister til USA, og de er heller ikke personer som reiser til Europa. De bruker hvert minste øre de har på sine barn, sine syke ektemenn, mat og husly. Og dersom de er heldige har de forsikring fra arbeidsgiveren som også dekker barna.

En av mine søstre fikk endelig helseforsikring via jobben for noen år siden, noe som tillot henne å gå til legen, hvor hun fant ut at hun hadde kreft. Hun har det bra nå, og kan heldigvis supplere minstelønnen med den offentlige stønaden hennes mann får etter å ha blitt utsatt for Agent Orange i Vietnam. 

Oppfatninger

I løpet av de siste fire månedene har jeg slettet minst tre venner på Facebook. De sprøytet ut høyrevridd, konservativ retorikk som ble stadig mer skremmende. De fyrte løs på arbeidsløse og trygdemottakere, og anklaget dem for å være snyltere. Alltid fulgt av et «Gud velsigne deg», selvfølgelig.

Den økonomiske situasjonen i USA er det viktigste emnet for amerikanerne under dette valget. Arbeidsløsheten er høy, folk mister fremdeles hjemmene sine, universitetsutdanningene holder på å bli så dyre at mange hopper av eller lar være å begynne; folk er generelt pessimistiske. De ønsker raske svar og raske handlinger.

Romney vant den første debatten fordi han framsto som en president. Temaet var økonomien, et emne han er komfortabel med. Hadde du skrudd av lyden, ville han fremdeles ha vunnet; i en verden hvor oppfatninger er alt, så han ut som en president. Han hadde kontrollen, han angrep og han scoret poeng. Hans standpunkt er at hans egen forretningssans er nødvendig og tilstrekkelig for å kunne komme med de raske og effektive løsningene på Amerikas utfordringer.

Problemet er at statsledelse ikke er et forretningsforetak; å styre en bedrift er ukomplisert i forhold.

Folk er redde

Å mene at Obama på fire år kan reparere det det tok republikanerne under George W. Bush åtte år å ødelegge, er utrolig. Å tro at Romney kan rette det over natten er selvbedrageri. Som den store amerikanske journalisten og kritikeren H. L. Mencken sa: «For hvert eneste komplekse problem er det en løsning som er tydelig, enkel og feil.»

Statistikk viser at Republikanerne representerer USAs demografi fra fortiden, mens Demokratene representerer USAs framtid. Folk er imidlertid redde. Min familie lever nær stupet; ett feilsteg og de kan miste sine hus, sine biler og sin utdanning. Romney kan kanskje se ut som Mr. Fixit, men hans løsninger vil legge byrden på de som minst har råd til det.

Det republikanske partiet og Tea Party-tilhengerne spesielt, har på en eller annen måte klart å overbevise amerikanere om at sosial samvittighet er en dårlig ting. Får folk almisser fra myndighetene vil de utnytte det; de vil slutte å jobbe, slutte å betale skatt og bli gratispassasjerer i systemet. Og de vil bruke sine velferdskroner på alkohol, sigaretter og mobiltelefoner.

I henhold til denne tankegangen bør den statlige kontrollen være minimal; hver enkelt må være i stand til å avgjøre sin egen skjebne, uavhengig av omstendighetene. Dersom dette innebærer å leve i elendighet og fattigdom fordi man ikke har råd til utdanning, har mistet jobben, har mer enn to barn eller er alvorlig syk, så får det så være.

«Snillere, mykere»

En ting jeg har lært etter 22 år i Norge er at sosialisme ikke er et skittent ord. Selv om jeg gjerne skulle hatt billigere mat og bensin, har jeg ikke noe imot å betale min andel for tryggheten i å vite at jeg ikke mister alt dersom jeg blir alvorlig syk.

Da han i 1988 aksepterte sin nominasjon til republikansk presidentkandidat, hadde George H. W. Bush et ønske om en «snillere, mykere nasjon». Obama og Demokratene representerer nå det ønsket. Ironisk nok har Republikanerne skapt et politisk klima i USA som presser oss i motsatt retning.

Romney og hans erkekonservative visepresident-kandidat vil om mulig drive oss enda lenger vekk.

Referanse:

Artikkelen er publisert under vignetten ”Meninger” i Aftenposten.no 1. november 2012 med tittelen "Ett feilsteg, og de mister alt". Artikkelen inngår i en serie av inviterte meninger før høstens presidentvalg. Foto av Barack Obama (White House Photo by Pete Souza).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Peggy S. Brønn er amerikansk statsborger og professor i kommunikasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Her gir hun sin personlige vurdering av hva det forestående presidentvalget i USA handler om.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på