Seks av ti toppledere har økonomibakgrunn. Er de rustet til å møte morgendagens utfordringer?, utfordrer førsteamanuensis Øivind Hagen ved BI.

DEBATT: Øivind Hagen om ledelse og samfunnsansvar

Næringslivets mye omtalte samfunnsansvar handler til syvende og sist om hvilke kostnader en bedrift påfører samfunnet gjennom sin kjernevirksomhet.

Sponsing og pengegaver til veldedige formål - som å gi ansattes julegaver til dårlig stilte - er en distraksjon. Negative ytre forhold som forurensning og uttak av ikke-fornybare ressurser, må inn i bedriftens totalregnskap.

Den internasjonalt anerkjente næringslivsetikeren Prakash Sethi (lenke til faglig hjemmeside)fra Zicklin School of Business i New York hadde et tydelig budskap da han innledet på et seminar i regi av NTNU nylig.

Positivt bidrag til samfunnet

Samfunnsansvarlige virksomheter er bedrifter som leverer et positivt nettobidrag til samfunnet. Morgendagens ledere må kunne synliggjøre dette overskuddet for å opprettholde samfunnets aksept for virksomheten.

Topplederundersøkelsen 2012 viser at hele seks av ti toppledere i Norges 500 største bedrifter har økonomibakgrunn, med BI (27,7 prosent) og NHH (20,2 prosent) som de viktigste utdanningsinstitusjonene. NTNU er tredje største leverandør av topplederkandidater (18,9 prosent), så godt som samtlige sivilingeniører.

Econa, økonomenes interesseorganisasjon, har gjennom en kartlegging av sine medlemmer påvist at økonomer har langt større lederambisjoner enn folk flest.

Mens halvparten av økonomistudentene har et ønske om selv å bli ledere, er tallet hos befolkningen for øvrig 14 prosent. Håndsopprekning i mine egne forelesninger på BI bekrefter økonomenes tydelige lederambisjoner.

Økonomene dominerer

Forklaringen på økonomenes dominans er enkel. I en etterkrigsøkonomi preget av etterspørselsoverskudd trengte bedriftene teknisk (ingeniør) kompetanse for å effektivisere produksjonskapasiteten.

Tilbudsoverskuddet som ble mer og mer synlig utover 1970-årene, krevde bedriftsledere med evne til å skape etterspørsel, organisere for innovasjon og internasjonalisere.

Dette banet vei for (sivil) økonomen som toppleder - en utdanning der emner som markedsføring, ledelse og organisering i større grad har vært tematisert enn i ingeniørutdanningen.

Må utvide horisonten

Med dagens utsikter til manglende økonomisk vekst internasjonalt og uforutsigbarhet til og med i norsk økonomi, vil siviløkonomens egenskaper være sentrale også hos morgendagens toppledere.

Men økende forventninger om å synliggjøre bedriftens nettobidrag til samfunnet, tyder på at toppledere må evne å utvide horisonten ytterligere.

Rammer for ledelse

Et første steg for å klargjøre den nye lederrollen er å se på hvilke ledelsesrammer toppledere i dag bruker for å forvalte sitt samfunnsansvar, slik Wayne Visser gjør det i sin nye bok «The age of responsibility».

Rammene - fire i alt - fungerer som perspektiv som bidrar til å definere topplederes tenkemåte og handlingsrom. Toppleder blir sosialisert inn i en ledelsesramme gjennom utdanning, jobberfaring og personlig historikk.

Rammene opprettholdes og forsterkes ved at ledere handler og resonnerer i tråd med dem, og ved at institusjoner og organisasjoners struktur gjenspeiler dem. Ledelsesrammene får således noe selvoppfyllende og tatt-for-gitt ved seg.

Grådighet og filantropi

Historisk sett har en grådighetsramme og en filantropisk ramme definert toppleders samfunnsansvar. Mens grådighetsrammen ikke tillater toppleder å fokusere på annet enn å maksimere eiers avkastning, er essensen i den filantropiske rammen at de rike har en moralsk forpliktelse til å gi tilbake til det samfunnet som har gjort dem rike.

Toppleders utfordring er ikke bare å maksimere profitten, men også å finne hvilken del av samfunnet som skal få del i overskuddet, og hva som er et rimelig bidrag ut fra bedriftens situasjon. Statoil, for eksempel, har nylig fått mye oppmerksomhet for tildelingen av 1 million i talentstipend til kammerorkesteret Ensemble Allegria - og med det flyttet fokuset bort fra kjernevirksomheten i fossil energi.

PR-rammen

På 90-tallet ble en PR-ramme mer tydelig. Her har samfunnsansvar først og fremst handlet om å imøtegå kritikken fra globaliseringsmotstandere om manglende ansvarlighet i næringslivet.

Som et motsvar er etikk og miljø blitt bygget inn i den kommersielle merkevaren for å styrke bedriftens omdømme.

Jeg har selv undersøkt bruken av miljøverdier i norske bedrifters merkevarebygging og årsrapporter. Gjennom 1990-tallet og frem til første halvdel av 2000-tallet var bedrifter som HÅG, Tomra og Hydro svært så eksplisitte og spenstige i framstillingen av hvilket miljøansvar de tok og ikke minst aktet å ta.

HÅG, for eksempel, var helt tydelig på bedriften skulle sette en ny standard når det gjaldt miljø- og ressursbevisst industriproduksjon.

Styringsrammen

Språkbruken er blitt mer forsiktig og nedtonet de siste årene. Forklaringen er at en styringsramme for samfunnsansvar nå er blitt fremtredende.

Samfunnsansvar skal integreres med bedriftens øvrige ledelsessystemer for å (gjen) opprette samsvar mellom ord og handling. Bedrifter knytter seg til kvalitetssikringsstandarder, som den nylig lanserte ISO 26000, for å sikre at beslutninger på alle nivå er i samsvar med bedriftens eksponerte profil.

Skyteskivene for den internasjonale globaliseringskritikken - høyprofilerte multinasjonale selskap som Nike og Shell - har etter hvert tatt i bruk en slik styringsramme for sitt samfunnsansvarsarbeid. HÅG, Tomra og Hydros retoriske tilbaketrekking tyder på at også disse bedriftene er på vei inn i en styringsramme.

Veien til en ny ledelsesramme

Problemet med de eksisterende ledelsesrammene er at de i liten grad inviterer til en grunnleggende gjennomgang av bedriftens nettobidrag til samfunnet.

Et første steg på veien mot en ny ledelsesramme er en bevisstgjøring og tematisering i utdanningsinstitusjonene om hvilke tanke- og handlingsmønster kommende topplederkandidater sosialiseres inn i - enten de er økonomer eller ingeniører.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Bergens Tidende 28. desember 2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på