Politiske og økonomiske reformer må til for å redusere grobunnen for terrorisme i Algerie, påpeker professor Øystein Noreng ved BI.

KRONIKK: Øystein Noreng om terrorangrepet i Algerie

Angrepet på In Amenas gassfeltet i Algerie er et av de verste i olje- og gassindustriens historie.

Trusselen fra terror

Det mest påtrengende spørsmålet er hvordan besvarer verdenssamfunnet og den internasjonale olje- og gassindustrien en tilsynelatende økende trussel fra terrorister.

Det krever en avklaring av hvem terroristene er og hva de vil oppnå. Kort sagt, for å kunne forsvare oss, må vi vite hvem vi skal forsvare oss mot og på hvilke måter.

Dette er en vesentlig del av den risikoanalyse som verdenssamfunnet og olje- og gassindustrien må foreta. Terrorismen er et mangslungent uhyre.

Det er ingen enhetlig terroristorganisasjon i verden, men mange forskjellige grupper som har ulike mål og er rekruttert i ulike miljøer. I mange tilfelle bekjemper de hverandre like mye som de kjemper mot statsmakt og næringsliv.

Metodene for å utøve terror er også forskjellige. Noen grupper driver sabotasje, andre nøler ikke med å begå massemord.

Vil vinne innflytelse

Etter det vi nå vet, ble angrepet i Algerie utført av en liten gruppe innenfor al-Qaida, som trolig har villet markere seg som de mest effektive innenfor terrorbransjen, for å vinne anseelse og innflytelse i de kretsene.

Denne betraktningen viser kompleksiteten i terrorismen og vanskene med å bekjempe den. I Algerie vurderte regjeringen kaldblodig og kynisk at det var nytteløst å forhandle med terroristene. De stilte urimelige krav som de neppe trodde på selv.

Den algeriske regjeringen valgte å gå til aksjon med hovedmål om å drepe flest mulig gisseltagere, ikke å redde flest mulig gisler. I dette valget fikk Algerie åpen støtte fra Frankrike, trolig også fra USA.

Å prioritere å drepe fremfor å redde liv kan kanskje sjokkere følsomme europeere, men neppe andre. Europeiske liv er ikke mer verd enn andre liv.

Det norske perspektivet

I Norge dekkes terrorangrepet i Algerie ut fra perspektivet om at hovedsaken er tapet av fem norske liv. Dette er et villedende perspektiv.

Selv om tapet er tragisk for de berørte familiene, er det mindre viktig i når terrorbekjempelse er målet. Hovedmålet for terroristene var å ramme Algerie, ikke Norge eller Statoil.

Algerie er helt avhengig av inntektene fra olje- og gasseksporten. Landet kan ikke brødfø seg selv og trenger penger for å importere matvarer ved siden av andre forbruksvarer.

Terroristene kalkulerer tydeligvis med at tap av eksportinntekter vil kunne føre til økonomisk og sosial krise, og deretter politisk misnøye som terroristene kan tjene på, tror de selv.

På denne bakgrunn kan det antas at terrorister vil prøve seg på nytt. Enda sikrere er det at Algeries myndigheter vil stramme opp sikkerheten og slå hardere ned på tilløp til terrorisme.

Risikoen for terrorisme er noe som alle må leve med i Algerie, enten de er europeere eller arabere, oljeselskap eller andre.

Tragisk bakgrunn

Det moderne Algerie har en tragisk bakgrunn. En langvarig frigjøringskrig mot kolonimakten Frankrike ble etterfulgt av militærdiktatur, der de militære lederne skaffet seg privilegier og økonomiske maktposisjoner.

Sosial og politisk misnøye munnet ut i en islamistisk valgseier i 1992, men den ble ikke godtatt av de militære makthaverne. Resultatet ble flere års borgerkrig og hundretusener av døde.

Grunnlaget for misnøye er stort, og letter rekrutteringen til voldelige organisasjoner. Statoil kan velge å trekke seg ut av Algerie under henvisning til terrortrusselen. Selv om anlegget i In Amenas er stort, står det for en liten del av Statoils samlede inntjening.

Kreve økt sikkerhet

Økonomisk ville byrden ved å trekke seg merkes lite i selskapets regnskaper. Politisk stiller saken seg annerledes. Å trekke seg ut ville være å gi en seier til terroristene. Det ville også være en invitasjon til nye terroristangrep.

I tilfellet Algerie bør Statoil sammen med andre oljeselskaper som har investert i landet umiddelbart kreve vesentlig bedre sikkerhetstiltak rundt de olje- og gassinstallasjonene som er i drift.

I fremtidige forhandlinger om investeringer i landet kan det være på sin plass å påpeke behovet for å redusere grobunnen for terrorisme ved politiske og økonomiske reformer.

Demokrati og velferd i land der norske interesser investerer tungt, burde være en utenrikspolitisk utfordring for Norge.

Terroristangrepet i In Amenas gir en god anledning for Norge og andre investorland til å påpeke at manglende demokrati og dype sosiale konflikter virker avskrekkende på investorer.

Et første steg kunne være at Norge krever at foretak der norske interesser investerer, enten gjennom Statoil og andre delvis statlige selskap eller gjennom Oljefondet, tillater frie fagforeninger. På den måten vil norske investeringer også kunne bidra til bedre samfunn.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i VG 23. januar 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på