Si opp jobben i stillhet eller samtidig varsle om uholdbar praksis?, utfordrer Øyvind Kvalnes ved BI. Hva ville du gjort?

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om etikk og ledelse

Anne er frustrert i jobben sin som finansiell rådgiver. Hun har vært ansatt i samme bank i 12 år, og har alltid vært stolt av å råde kundene sine til å gjøre det hun mener er best for dem, selv om det kan bety lavere fortjeneste til arbeidsgiveren hennes.

Slik tenker ikke hennes ledere og kollegaer.

Anne deltar på salgsmøter hvor ikke et eneste minutt settes av til å drøfte hvordan banken kan hjelpe kundene sine best mulig. Det handler bare om hvordan man kan få presset mest mulig penger ut av dem.

Dette går særlig ut over uskolerte og naive kunder, som ikke har greie på økonomi. De kan rådes til å kjøpe produkter som ingen andre vil ha, med høy fortjeneste til banken.

Slutte i stillhet eller si fra?

Anne tar tematikken opp med sin leder, men han mener at det ikke er grunn til å gjøre noen endringer. Derfor bestemmer Anne seg for å levere en oppsigelse. Spørsmålet er om hun skal gå av i stillhet, eller skrive en kronikk i Dagens Næringsliv om hvorfor hun slutter.

Denne historien var grunnlaget for en eksamensoppgave i etikk for 250 masterstudenter på BI i desember.

Oppsigelse i media

Den bygger på en hendelse fra finansmiljøet i USA, hvor Greg Smith i mars 2012 publiserte sitt oppsigelsesbrev til Goldman Sachs i en artikkel i The New York Times. Senere har han skrevet bok om hvorfor det ble umulig for ham å fortsette i jobben sin.

Kjernen var at egeninteressen til arbeidsgiveren ble systematisk prioritert, på bekostning av kundenes interesse.Studentene på BI skal bli sentrale aktører i norsk og internasjonalt næringsliv, både som ledere og medarbeidere. Derfor har de godt av å ta stilling til saker som dette.

Test deg selv

Eksamen handlet om tre temaer:

  • 1. Hvilket råd vil du gi Anne med tanke på å gå av i stillhet eller gi en offentlig begrunnelse?
  • 2. Hva er forskjellen på interessekonflikter mellom kunde og leverandør, og etiske dilemmaer?
  • 3. Hvordan kan moralsk nøytralisering påvirke adferden til finansielle rådgivere og andre profesjonsutøvere?

Konsekvenser av å si fra

I besvarelsen av (1) drøftet studentene både etiske og personlige konsekvenser ved å kritisere egen arbeidsgiver offentlig. I hvilken grad er det et godt eller dårlig karrieretrekk å gjøre det?

Hva slags moralsk ansvar har den enkelte for å gjøre offentligheten oppmerksom på slike forhold, selv om det medfører personlige kostnader?

Eksempelet er fra finansiell rådgivning, men kunne vært hentet fra en hvilken som helst bransje hvor det foregår en balansegang mellom å gi kundene det de virkelig trenger, og egen fortjeneste.

Falsk dilemma

Under (2) tok studentene for seg interessekonflikter. En rådgiver kan ha valget mellom å anbefale den dyre og omfattende løsningen A, eller den billige og enkle løsningen B til en kunde. Han vet at B er mer enn god nok for kunden, men får personlig bonus for hver kunde som kjøper A.

Her er det en klassisk interessekonflikt, siden det ikke er sammenfall mellom hva som er i kundens interesse, og hva som vil være best for rådgiveren.

Betyr dette at rådgiveren som skal velge mellom å anbefale A eller B, står i et etisk dilemma?

Nei. Fra arbeidet til Harvard-professoren Ashish Nanda har studentene lært at et etisk dilemma er en situasjon hvor valget står mellom to alternativer som begge synes å være det rette. Uansett hva du velger, blir noe galt, siden ett etisk hensyn må vike for et annet.

Slik er det ikke med interessekonflikter. Der er det rimelig klart hva som burde gjøres, nemlig å sette kundens interesse først, men det er fristende å gjøre det motsatte.

Situasjonen som rådgiveren står i, kan dermed omtales som et falskt dilemma.

Moralsk nøytralisering

Spørsmål (3) handler om moralpsykologi. Er kollegaene til Anne umoralske unntaksmennesker når de systematisk narrer kundene sine til å ta økonomisk usunn risiko slik at banken kan oppnå maksimal fortjeneste? Det trenger de ikke være.

De kan opprinnelig ha opplevd moralsk dissonans ved å føre kundene bak lyset. Handlemåten strider med deres moralske overbevisninger om hvordan kunder bør behandles.

Så kan de gå inn i det som kalles moralsk nøytralisering, en prosess hvor man overbeviser seg selv om at det som fra starten av virket umoralsk, faktisk er helt akseptabelt:

  • Alle andre gjør det.
  • Dette er spillereglene.
  • Kundene er robuste nok til å tåle dette.
  • Folk som kritiserer slikt, skjønner ikke hvordan kapitalismen virker.
  • Lojaliteten vår må alltid ligge hos arbeidsgiver og egne ledere og kollegaer.

Moralsk nøytralisering bidrar til å senke terskelen for å lure kundene, og kan være startskuddet for at dette blir den nye normen, en normalisering av tvilsom adferd.

Et dypdykk i sensurbunken viser at BI-studentene begynner å få en forståelse for problemstillinger som dette. Det kan de trenge når de skal begi seg ut på det tvetydige arbeidslivet etter handelsskolen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel Ledelse i Dagens Næringsliv 28. januar 2013 med tittelen "Etikk og egeninteresse".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på