Hva har statsminister Jens Stoltenberg felles med amerikanske «Tea Party»?, utfordrer professor Ole Gjems-Onstad ved BI.

KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om skatt

Skatteretten krever - mer enn noe annet rettsområde - at politikerne slipper ideologiene og finner pragmatiske løsninger. Derfor er den republikanske kamp mot enhver skatteøkning så destruktiv.

Den norske statsministerens skattedogmatikk går i motsatt retning.

Følgelig kan man lett overse fellestrekket: Ingen forandring.

Akterutseilt skatt

Økonomisk krise i vestlige velferdsstater presser nå frem redusert næringsbeskatning i flere land. I Norge møtes enhver påminnelse om at verdens bedriftsbeskatning er i endring, med statsministerens: Vi vil ikke prioritere skattelettelser.

Norge har i nærmest en generasjon, i hele 20 år, fastholdt en næringsbeskatning på 28 prosent. I 1992 var den på linje med mange andre land. Nå er den stadig mer akterutseilt.

Og mest skade gjør den skatten der Norge virkelig skiller seg ut: Formuesskatten.

Straffer nasjonalt eierskap

Andre land stimulerer til nasjonalt eierskap. Den særnorske formuesskatten fungerer som en straffeskatt på nasjonalt eierskap. I Norge er det dyrere at en nordmann eier et norsk selskap enn at en utlending gjør det. Formuesskatten er ikke knyttet til hvor selskapet befinner seg, men hvor aksjonæren er bosatt.

Statsminister Jens Stoltenberg har en tvilsom alliert i sin fastholdelse av formuesskatten uansett hva den måtte koste i utflytting eller svekket konkurransekraft: President François Holland.

At Frankrike med sin bisarre skattepolitikk også holder fast ved formuesskatten, burde være et godt argument for Norge til å fjerne den!

Norge taper på utflytting

Enkelte hevder at man ikke kan føle seg sikker på at formuesskatten fører til utflytting. De må ha mistet kalkulatoren.

Gründeren og forretningsgeniet John Fredriksen som skal være god for 50 milliarder kroner, flyttet. Det taper Norge mye på. Hans formuesskatt ville med dagens 1,1 prosent være 550 millioner kroner i året, eller 1,5 millioner kroner per dag, 62.500 kroner i timen, 1041 kroner i minuttet og 17 kroner per sekund.

Norge har flott natur, men prisen blir høy. Man behøver ikke flytte til skatteparadis for å bli kvitt formuesskatten. Det er tilstrekkelig å dra til Arvika eller Århus - eller London.

Formuesskatten er en oljeskatt. Sverige og Danmark har ikke formuesskatt. De har heller ikke olje. Derfor har de ikke råd til å motarbeide nasjonalt eierskap slik Norge gjør.

Skjev debatt om nullskatt

Formuesskatt skal sikre at ingen blir «nullskattyter» og helt unngår å betale skatt. Ett er at formuesskatten rammer så skjevt at den ikke sikrer likebehandling. Dens tilfeldige resultater inngår blant grunnene til at verden forøvrig stort sett forkaster den. Men nullskattyter-debatten blir skjev fordi man bare tar hensyn til den skatten eieren personlig betaler.

Skal man drive næringsvirksomhet, er aksjeselskap av en rekke grunner, ikke minst risiko, en selvfølgelig form. Med et personlig bankinnskudd på én million kroner, og 35.000 kroner i rente betaler man 9800 kroner i skatt. Plasseres samme million i et heleid as som så foretar bankinnskudd, betaler as-et (det vil si din økonomiske interessesfære) skatten på 9800 kroner.

Inntil du tar penger ut av as-et, er du på papiret nullskattyter. Sammenligning av skattebelastning er meningsløs hvis man ikke tar hensyn til den skatt som betales av investorens selskaper.

Stemme ut formuessskatten?

Mener man at formuesskatten skader Norge, kan man få et problem ved høstens stortingsvalg. Vil man stemme på partier som i neste stortingsperiode har forpliktet seg til å fjerne formuesskatten, finnes de ikke.

Forrige gang Høyre var i posisjon, svek Høyre en del av sine velgere ved å innføre utbytteskatt uten å fjerne formuesskatten.

Nå har Høyre vannet ut sitt halvveise løfte om å fjerne formuesskatten med så vage formuleringer at det er umulig å vite hva partiet vil gjøre 2013-2017. I tillegg stemte Høyre i budsjettet for 2013 for å heve formuesskatten på sekundærbolig med 25 prosent (ti prosentpoeng).

Ved å øke det offentliges proveny fra formuesskatten blir det vanskeligere å fjerne den.

Frp er mer populistisk enn mange forstår. Når man driver «government by public opinion», forsvinner strukturendringene. Frps forslag til endringer i formuesskatten for 2013 er marginale. Men «på sikt» skal den fjernes. På sikt er vi som kjent alle døde.

Politikerne har ansvaret for et skattesystem som skaper arbeidsplasser. Den utfordringen lar norske politikere ligge.

Veien fra Stoltenberg til skattegalskapen hos amerikanske republikanere er mindre enn man skulle tro.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 16. januar 2013. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Statsministerens kontor.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på