Norge trenger en ny utdannelsespolitikk. Her er ti punkter som viser hvorfor, utfordrer professor Johan Olaisen ved BI.

KRONIKK: Johan Olaisen om utdannelse

Vår mest verdiskapende sektor er energisektoren, som står overfor rekordstore investeringer i årene som kommer. Vi mangler 15.000-20.000 medarbeidere med ingeniør- og realfaglig kompetanse.

De brutale fakta viser at Ap og regjeringens utdannelsespolitikk generelt, og på dette feltet i særdeleshet, er helt feilslått. Behovene har vært krystallklare i en årrekke. Resultatene kan oppsummeres i ti punkt:

1. Teoretisk kunnskap er i sin form elitistisk

Ap har gjennom hele sin historie vært ateoretisk og hatt en grunnleggende skepsis til enhver form for teoretisk kunnskap og akademisk utdannelse. Det har medført at utdannelse og forskning er lite prioriterte områder. Resultatet er at på siste Times-ranking er det ingen norske universiteter blant de 200 beste i verden. Vi trenger eliteuniversiteter i Norge.

2. Utdannelsens lønnsomhet for dem som tar høyere utdannelse

Det er kun i ett annet OECD-land utdannelse lønner seg mindre enn i Norge, nemlig i Sverige. Utdannelse gir ikke pensjonspoeng. Dette medfører at jo lenger utdannelse uansett relevans fører til mindre livslønnsomhet for den enkelte. Utdannelse skal ikke lønne seg. Utdannelse må lønne seg.

3. Alle skal med

Denne filosofien har medført at alle skal ha samme lave enhetlige nivå for å sikre at alle kommer «med».

Resultatet er ifølge PISA-undersøkelsene at norske elevers fagkunnskaper ligger under gjennomsnittet. Dette kjennetegnet også Aps reformer i 1994 og 1997. Resultatet er en fullstendig katastrofe. Yrkesskolen og gymnaset ble i praksis rasert. Dette har medført at mer enn 100.000 elever ikke har fullført videregående skole i denne regjeringens levetid. Både de praktiske og teoretiske fagene er dermed tapere i norsk skole.

La de praktiske elevene ta praktisk fagutdannelse og de teoretiske elevene ta teoretisk utdannelse.

Ta bort enhetsskolen og styrk mangfoldet. Da blir alle med.

4. Likhetsfilosofien

Alt er like bra, og alt gir samme lønn og posisjon. Realfag og ingeniørfag får ingen status og posisjon. Hvorfor ta matematikk, fysikk, biologi og kjemi når man kan surfe seg igjennom samfunnsfag, psykologi og mediefag?

La oss belønne innsats mer og «godt nok» mindre!

5. Lærerrollen

Den norske lærerrollen har ingen autoritet, hverken i klasserommet eller i samfunnet. Læreren, uansett om han eller hun har tittel av lærer, lektor eller professor, er degradert til en form for nyttig underbetalt idiotrolle. Lærerrollens kognitive autoritet er ifølge all forskning helt avgjørende for læring i skolen.

Gjenreis lærerrollen!

6. Særbehandling av ingeniørstudier. Ingeniør- og realfagstudier er krevende

Det krever i stor grad personlig lærerveiledning og stor lærertetthet.

Lønnsnivået og arbeidsbetingelsene hos lærere i ingeniør- og realfagsutdannelsene må i Norge være det samme som i humanistiske fag og samfunnsfag. Alle må ha like dårlige betingelser. Resultater er få kvalifiserte søkere, mange ledige stillinger og økt studentfrafall.

Gi ingeniør- og realfagene særbehandling.

7. Næringslivet

NHO og næringslivet har kontinuerlig klaget over manglende samspill og samvirke mellom norsk utdannelse og næringslivet. Det er helt nødvendig med tettere bånd.

8. Innvandring

En rekke land gir særbehandling til attraktiv arbeidskraft. Australias vekst gjennom 40 år skyldes i stor grad at de har beholdt fremmed utdannet arbeidskraft i Australia samt en positiv diskriminering av innvandringsarbeidskraft det har behov for. Mer enn 80 prosent av innvandrere med Fulbright-stipend har blitt i USA. Det er hjelp til selvhjelp.

Vi trenger flere innvandrerlærere og -studenter ved våre læresteder.

9. Norske studenter i utlandet

De gode lærestedene finnes i utlandet. Regjeringen ønsker ikke å prioritere ingeniør- og realfagstudenter i utlandet økonomisk. Lån til ingeniør- og realfagstudier i utlandet bør ettergis ved fullførelse.

La oss få flere norske utenlandsstudenter, særlig på master og doktorgradsnivå.

10. Private skoler

Flere private grunnskoler og videregående skoler fremmer konkurransen om elevplasser og lærerstillinger. Svensk forskning viser at dette både fremmer kvaliteten og mangfoldet.

La oss få flere privatskoler med samme bevilgninger som de offentlige skolene.

Regjeringen har konsekvent oppnådd det motsatte av det den ønsker. Regjeringens utdannelsespolitikk er i praksis en kvalitetsdestruksjon av hele det norske utdannelsessystemet.

«Alle skal med» og den enhetlige likhetsfilosofien er blitt en ulykke for alle.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 22. januar 2013 med tittelen "Utfordringer i utdannelse". Bildet viser kunnskapsminister

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på