Mange av dem som ansettes som ledere, har liten eller ingen utdannelse i faget ledelse. Er det forsvarlig?, utfordrer professor Øyvind L. Martinsen.

KOMMENTAR: Øyvind L. Martinsen om ledelse

Faget ledelse er ikke som mange andre fag. De fleste yrker forutsetter fagutdanning, som for eksempel førskolelærer, ingeniør, eller jurist. Det kreves derimot sjelden utdannelse i ledelse, men gjerne i et annet fag, for å bli leder.

Dette skjer selv om lederjobben forutsetter ansvar for organisasjoners verdier og medarbeideres produktivitet og trivsel. Altså et stort ansvar.

Til daglig forvalter ledere verdier og er sentral påvirkningsfaktor i halvparten av de ansattes våkne tid. Avhengig av beregningsmåten er 150-350.000 nordmenn ledere og betydelig mange flere er deres medarbeidere.

Samfunnets typiske praksis om at ledelseskunnskaper ikke kreves for å få lederjobber, innebærer at ledere selv må finne ut hvordan de skal utøve ledelse. Denne praksis kan innebære antakelser om at:

  • Ledelse er ikke viktig.
  • Ledelse er enkelt.
  • Kunnskaper i andre fag gjør at det er unødvendig med kunnskaper i ledelse.
  • De som ansetter ledere har store kunnskaper i å identifisere naturlig talent for ledelse.

Hva det vil si å lede

Å lede handler om å angi retning for organisasjoner og avdelingers arbeid. Utøvelse av ledelsesfunksjonen skjer gjennom lederes tenkning, kommunikasjon og væremåte i samhandling med andre mennesker. Det hele innen rammen av organisasjonens formål.

Lederjobber inkluderer gjerne strategi, økonomi og administrasjon. Ledelse representerer likevel en annen funksjon i slike jobber og er så sammensatt at fenomenet har utviklet seg til å bli et eget fag.

God ledelse forutsetter kunnskaper, men også refleksjonsevne, innsikt i andre og egnede atferdsmønstre. Vi har teorier og forskning på både effektiv, ineffektiv og destruktiv ledelse.

Faget ledelse inngår i økonomisk administrativ utdanning, men utgjør normalt bare en brøkdel av slik utdanning. Vi har imidlertid valgbare tilbud fra mange aktører. Men slikt kreves sjelden for å bli leder og hvorfor er det slik?

Spiller ledelse noen rolle?

Forskning viser at god ledelse har betydelig effekt på mange forhold i arbeidslivet. Medarbeidere yter mer og blir lenger i jobben når lederen er dyktig. Dyktighet i ledelse er også forbundet med organisasjoners produktivitet. Destruktiv ledelse har sterk negativ effekt.

Med andre ord, hvis medarbeideres ytelse og trivsel, samt organisasjoners produktivitet er av betydning - ja, da er ledelse viktig.

Er ledelse så lettvint at den enkelte kan finne ut av det på egen hånd?

Internasjonal forskning tyder på at svært mange ledere mislykkes eller skaper sterk mistrivsel. Det er også lav sammenheng mellom lederes vurderinger av egen ledelse og medarbeidernes vurderinger av deres ledelse. Faktisk så lavt som 4-6 prosent samsvar.

Mange dårlige ledere er derfor de siste til å forstå at de ikke fungerer godt. Manglende forståelse gjelder også mange dyktige ledere, men implikasjonene er andre.

Ledelse er åpenbart ikke enkelt, og selvinnsikt er like vanskelig for ledere som for andre folk.

Kunnskaper og posisjon innen andre fag erstatter kunnskap i ledelse

Mange synes å tro at dyktige fagpersoner innen for eksempel juss, økonomi, ingeniørfaget eller statsvitenskap også vil bli dyktige ledere. Dyktighet i ledelse er imidlertid forbundet med en viss personlighetsprofil. Det finnes ingen forskning som tyder på at folk med høy faglig kompetanse innen et fag vil ha en profil som er lik idealprofilen for ledere.

Ledelse er en jobb som i stor grad hviler på personlige egenskaper. Større avvik fra idealprofilen vil i beste fall kreve bevisstgjøring og trening i ledelse for at folk skal bli dyktige i rollen.

De som ansetter ledere, har talent for å ansette ledertalenter

Kollegaers forskning tyder på at ca 30 % av norske ledere har relasjonelle vansker på linje med personer som er i behandling for psykiske lidelser. Er slike ledere nøye selektert?

Kollegaers og egen forskning tyder videre på at også personer med narsissistiske trekk søker seg til lederjobber, at de skaper et gunstig inntrykk av seg selv i jobbintervjuet og at de dermed har tendens til å bli ansatt.

Det er altså neppe enkelt å ansette ledere.

Vel?

Hodet under armen er antakelig beskrivende når det gjelder lederansettelser. Særlig når også mytene om effektiv ledelse er utbredte. Er det på tide at det kreves lederutdanning for å få sentrale lederjobber? Og hva bør egentlig den mest nødvendige lederutdanning inneholde?

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 25. februar 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på