Det er klart vi blir motivert av penger. Men hva er det ellers vi blir motivert av? utfordrer førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Markedet svømmer over av teorier, oppskrifter og konsulenter som hjelper ledere til å motivere medarbeidere. Det enkle svaret er selvsagt penger.

Teorier om resultatlønn og bonussystemer har derfor en anselig andel av motivasjonsmarkedet. Det pågår imidlertid en strid om virkningene og betydningen av slike systemer for prestasjoner i organisasjoner.

Hvor langt kommer vi med resultatlønn, kan det ha skadelige bivirkninger, og finnes det alternativer?

Endret verdensbildet

Penger i form av lønn for arbeid har endret historien og endret menneskenes verdensbilde på en dramatisk måte. 

Tidsskriftet The Economist viste i fjor at mens arbeiderne på starten av den industrielle revolusjon arbeidet under umenneskelige forhold, hadde de det likevel bedre enn i sine slavetilværelser på landsbygda. Det var derfor de kom.

Overgangen til lønnet arbeid har betydd økt velstand og frihet for dem som kan ta del i det. I land som Kina og India fortsetter folk å strømme fra håpløshet til marginalt bedre betingelser i lønnet arbeid. De går fra fattige til rikere regioner, fra lavere til høyere utdanning og fra døende til blomstrende næringsveier.

Utsiktene til bedre lønn driver en stor global folkevandring, og motiverer unge mennesker over hele verden til å fylle opp skoler av alle slag i håp om en mer innbringende fremtid.

Pengenes kraft

Med en så kraftig motivasjonsfaktor som penger til disposisjon burde ledere kanskje ikke trenge noe mer. Hvorfor er det ikke nok å porsjonere ut penger på en tilstrekkelig smart måte for å oppnå konkurransedyktig motivasjon?

Svaret skyldes et statistisk fenomen som kalles “innsnevring av forklaring” (restriction of range): Hvis alle får samme behandling, forklarer den ikke lenger forskjellene mellom deltakerne.

For å ta et eksempel fra en annen arena: Intelligens forklarer mesteparten av forskjellen i folks skoleresultater - bortsett fra på Universitetet. Det er litt pussig, folk vil vanligvis anta at intelligens burde være særlig viktig på de høyeste utdanningsnivåene?

Grunnen er nettopp det - siden intelligens på et visst nivå er nødvendig for å komme inn (de mest uintelligente er ikke med på innsiden,) er det ikke noe variasjon igjen. Da blir andre forhold viktigere som forklaring: Selvdisiplin, motivasjon eller kultur.

Betale for mer motivasjon?

I et modent marked vil arbeid med samme grad av verdiskapning få like bra betalt.

Arbeidsgiveren kan ikke betale seg til bedre motivasjon, bare til dårligere lønnsomhet. Han kan heller ikke i særlig grad holde tilbake penger til resultatene foreligger (resultatlønn) fordi arbeidstakerne kan gå til mer pålitelige betalere.

Dette fjerner variasjon i avlønning utover rene markedsvariasjoner, og reduserer dermed lønn som økonomisk forklaring på ulike prestasjoner mellom konkurrerende bedrifter.

Penger! - og hva ellers?

Det er her psykologien tar over som forklaringsarena. Spørsmålet “penger, og hva ellers” er helt bokstavelig ment. Når de kraftigste forklaringene på folks atferd er brukt opp fordi alle har dem, blir det nødvendig å finne andre måter å øke innsatsen på.

For de mest økonomisk interesserte blir det igjen noen små spillerom til å finregne på lønningsformer.

Noen steder virker det, men her kommer den viktigste grunnen for ledere til å interessere seg for psykologi: Vil medarbeidernes hjerne være i stand til å reagere som ønsket på de ulike avlønningsformene?

Psykologi kan lønne seg

I år 2000 fikk psykologen Daniel Kahneman Nobelprisen for å ha påvist akkurat dette: Menneskehjernen lar seg påvirke av penger, men vi har ikke noe presist sanseorgan for de mest intrikate regnestykkene.

Vi jobber for penger, men for mye annet også, slik som følelsen av selvrespekt, fellesskap, mestringsfølelse og mening. Det er interessen for denne siden av mennesket som gir økt verdiskapning i en utviklet økonomi. Derfor er det lønnsomt for ledere å være opptatt av motivasjonspsykologi.

Vanligvis antar offentligheten at BI-forskere har borgerlige sympatier, men nylig ble kolleger av meg uthengt som “skap-raddiser”. Årsaken er at synspunkter på verdien av penger som motivasjons- og kontrollfaktorer i arbeidslivet raskt spiller opp til politiske forestillinger.

Spørsmålet om penger som motivasjon er i sin kjerne verken politisk eller psykologisk. Det holder lenge med statistisk snusfornuft.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 2/2013 med vignetten "Jobbfokus".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på