Samfunnets kortsiktighet låser verden på en bane mot klimakrise, advarer professor Jørgen Randers ved BI.

KOMMENTAR: Jørgen Randers om klimastrategi

Da mine kolleger og jeg skrev boken The Limits to Growth i 1972 hadde man ikke nok kunnskap til å forutsi hva som ville skje i verdensøkonomien i det lange løp. Det eneste vi kunne gjøre var å presentere en meny med 12 mulige alternativ for utviklingen til år 2100.

I tillegg trakk vi tre generelle konklusjoner. Én var at veksten i menneskehetens økologiske fotavtrykk ikke kunne fortsette i 100 år uten alvorlige ressurs- og miljøproblem. Men den kunne vare i 50.

I dag vet man mye mer. I dag er det mulig å forutsi - i grove trekk - hva som faktisk vil skje i verdensøkonomien frem mot midten av århundret.

Jeg har, sammen med 35 utenlandske kolleger, laget en slik prognose til 2052. Vår fordel er at vi ikke representerer noen og derfor kan si hva vi tror - også når konklusjonene er demotiverende og politisk ukorrekte.

Økonomien vil vokse langsommere

Slik vi ser det, vil verdensøkonomien vokse langsommere i de neste 40 år enn i de foregående. I 2052 vil verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) bare være 2,2 ganger dagens BNP, ikke fire ganger som vanligvis antatt. Årsakene er mange.

  • For det første er industrilandene nå så modne at mesteparten av sysselsettingen allerede er i tjenester og omsorg som er vanskeligere å rasjonalisere. Dette vil redusere produktivitetsveksten.
  • For det andre vil arbeidsstyrken avta fordi befolkningen stagnerer. Befolkningen vil stagnere, og så synke, fordi verdens kvinner i stigende grad vil velge jobb fremfor flere barn - både i den rike verden og i den fattige storbyslummen.
  • For det tredje vil industrilandenes vekst bli hemmet av økende friksjon mellom unge arbeidsløse og gamle pensjonister. Og, spesielt i USA, av et dysfunksjonelt styringssystem uten evne til rask avklaring av vanskelige spørsmål.

Unntaket vil være Kina og noen av de fremvoksende økonomiene. De vil gjøre gigantiske sprang fremover - på grunn av stor enighet om målet (økt inntekt) og god beslutningsevne.

Kina vil være den udiskutable supermakt i 2052, med et BNP 2,5 ganger større enn USAs og et europeisk inntektsnivå etter skatt. I sum vil verdensøkonomien vokse med ca. to prosent pr. år fra nå av, ikke med de historiske 3,5. Det vil bety stagnasjon i den rike verden, og vekst i Kina og annetsteds.

Lavere ressursbruk

Den lave totalveksten vil gi én stor fordel. Den vil lede til lavere bruk av energi, metaller, mat og andre innsatsvarer. Dermed vil det ikke bli noen uløselig ressursmangel før 2052.

Men lavere vekst vil selvfølgelig bety lavere inntekt i 2052 enn vanligvis antatt, det vil si mer fattigdom. Ikke bare i de fattigste landene, som vil ha en inntekt på fire amerikanske dollar pr. dag i stedet for to. Stagnasjon og skjevfordeling vil også sikre fortsatt fattigdom i rike land.

Men selv om veksten vil bli lav, vil den (dessverre) bli høy nok til å skape klimaproblemer.

Menneskehetens klimagassutslipp vil heve temperaturen til +2°C over førindustriell tid innen 2052 - og videre mot en topp på +3°C i 2080. Verdenssamfunnet vil altså passere faregrensen allerede i 2052 og løpe risiko for selvforsterkende smelting av tundraen i annen halvdel av århundret. Mye vil bli gjort i tiårene fremover for å øke energieffektiviteten og erstatte fossil energi med klimavennlige alternativ.

Utslippet pr. BNP-enhet vil falle dramatisk. Men ikke raskt nok. Årsaken er at reduksjonstakten i stor grad vil bli styrt av hva som er lønnsomt på kort sikt. Miljøbevegelsen vil presse på for sterkere (det vil si dyrere) tiltak, men vil forbli i mindretall. Motstanderne av sterke tiltak vil med hell utnytte den uunngåelige usikkerheten i lange fremskrivninger.

Systematisk kortsiktighet

Kompromisset vil bli at man gjennomfører det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt (med den tradisjonelle, temmelig høye, diskonteringsraten som gjør samfunnet blindt for virkningene på virkelig lang sikt).

Det vil ikke bli bred oppslutning om ekstraordinære ofre i dag for å sikre en bedre verden om 40 år. Man vil bevisst vedta ikke å utnytte den tekniske, og relativt rimelige, muligheten til å løse klimaproblem i forkant.

Interessant nok er det denne systematiske kortsiktigheten i demokrati og kapitalisme som gjør det mulig å lage en prognose for en såpass lang periode som 40 år. Kortsiktigheten gjennomsyrer samfunnet og våre institusjoner, og gjør det trygt å spå at nasjonalstatene stort sett vil forfølge sine kortsiktige interesser.

I sum vil vi få en verdensøkonomi som vokser langsommere enn den kunne - i en virkelighet preget av stadig hyppigere ekstremvær og klimaskade.

Uunngåelig reparasjon av klimaskaden vil kreve en stadig økende andel av samfunnets ressurser. Det vil redusere den delen av BNP som er tilgjengelig for forbruk. Reparasjonsarbeidet vil skape mange arbeidsplasser, men gi synkende inntekt etter skatt.

Vil velge de billigste løsningene

Så fremtiden er ikke rosenrød. Den kunne ha vært langt bedre, men det ville ha krevet sterke klimatiltak i det korte løp. Og siden det er dyrere å gjøre mye enn lite, spår vi at lite vil bli gjort. Både samfunnsøkonomer og folk flest foretrekker (dessverre) de kostnadseffektive - det vil si de billigste - løsningene. Og da klarer ikke politikerne å stå imot.

Hva så med Norge i dette bildet? Vi vil forbli et avvik - en lagune.

  • Vi vil fortsette å selge vår olje og gass til høye, men ikke stigende priser, til det er lite igjen.
  • Vi vil produsere tjenester for hverandre og turistene, ved hjelp av stadig flere innvandrere, og leve det gode liv til realverdien av pensjonsfondet gradvis forvitrer på grunn av den lave veksten i verdensøkonomien.
  • Det vil være mindre fisk og styggere skog.
  • Stadig flere vil klage på været og den raske endringen av norsk kultur.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 7. februar 2013 under vignetten "Slik jeg ser det".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på