Utsikter til lavere oljepris vil kunne føre til at Statoil går ut av Algerie, skriver Øystein Noreng ved BI.

KRONIKK: Øystein Noreng om oljepriser

«Peak Oil» er inntil videre avblåst.

Etter snart ti år med historisk uvanlig høye oljepriser er veksten i etterspørselen blitt dempet og sterke incentiver bidrar til et økende tilbud av både olje og gass.

Tilbudet øker

Utsiktene de nærmeste årene er at tilbudet av olje i verdensmarkedet vil kunne øke mer enn etterspørselen. Markedet kan derfor være klart for et betydelig prisfall.

En historisk forløper er høye oljepriser i årene 1974-1985 som ble etterfulgt av et prisfall i 1985 og deretter fallende priser frem til 1999. Realprisen på olje, korrigert for inflasjon, fra 1985 ble først gjenoppnådd i 2005.

Også i markedene for naturgass er utsiktene at etterspørselen vil øke mindre enn tilbudet og med et grunnlag for prisfall. I løpet av kort tid er utsiktene blitt endret fra knapphet på olje og vanskelig adgang til nye prospekter, til en overflod av olje på grunn av svekket økonomisk vekst som demper etterspørselen og tekniske nyvinninger som gjør at mer olje og gass kan utvinnes til forholdsvis lavere kostnader, samtidig som mange prospekter er blitt tilgjengelige for industrien.

Viktige nyvinninger

Gjennombrudd i forhold til ukonvensjonell olje og gass, først og fremst skiferolje og skifergass, har stor betydning i denne sammenhengen, men også for konvensjonell olje og gass har det skjedd viktige nyvinninger.

Stadige oppvurderinger av tilbudet av olje i forhold til en stagnerende eller svakt stigende etterspørsel underbygger inntrykket av overskudd.

I sin siste analyse antar OPEC at verdens etterspørsel etter olje vil øke fra 81 mill. fat/dag i 2010 til 98 mill. fat/dag i 2035, en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,76 prosent. ExxonMobil har i sin siste analyse omtrent samme anslag.

Prisfall på olje

Allerede i 2013 ligger verdens samlede utvinningskapasitet godt over 90 mill. fat/dag.

Selv om uttømmingen av eldre felt etter hvert reduserer tilgjengelig kapasitet, blir nedgangen oppveiet av investeringer i ny kapasitet, ikke minst i ukonvensjonell olje, og av teknologi som forlenger levetiden for felt i produksjon.

Til tross for utsikter til et overskudd i oljemarkedet stimulerer høye oljepriser fortsatt store investeringer i leting og utbygging av ny kapasitet. Hverken OPEC eller ExxonMobil drøfter oljeprisen, men utfallet kan bli en overflod av olje. Markedet vil kreve en klarering ved lavere priser.

Høyere vekst

Et prisfall på olje vil kunne bidra til høyere vekst i verdensøkonomien som i sin tur vil stimulere etterspørselen. Lavere priser vil også dempe investeringene i leting og utbygging av ny utvinningskapasitet, men neppe ramme produksjon fra felt som er i drift.

Lavere priser vil også styrke oljens konkurranseevne overfor andre energikilder og svekke investeringene i fornybar energi og incentivene til energisparing. En mulig balansepris kan kanskje være $70-80/fat, godt under dagens $110/fat for Brentolje.

Erfaringsmessig vil spotprisene periodevis kunne falle godt under en langsiktig balansepris. Politisk uro vil tidvis kunne bringe oljeprisen

OPEC svarer

Erfaringsmessig vil OPEC trolig først prøve å hindre et prisfall ved en strammere kvoteordning, selv med tap av markedsandel og inntekter til fordel for andre produsenter. Mange av medlemslandene i OPEC har i senere år lagt seg opp betydelige reserver som eventuelt vil kunne tillate en midlertidig nedgang i eksportvolumet.

Potensialet for en betydelig volumvekst i Golfen, også i Irak og Iran, tilsier imidlertid at fristelsen til å øke volumet for å ta markedsandel vil være stor og økende.

En historisk forløper er Saudi-Arabias og Kuwaits beslutning i 1985 om å øke utvinningen for å senke oljeprisen. I dagens situasjon vil Golfstatene og kanskje flere produsenter i OPEC kunne ha en interesse av en lavere oljepris også for å dempe investeringene i ukonvensjonell olje, bioenergi og elektriske biler.

Et overskudd styrker oljeindustriens forhandlingsposisjon overfor produsentlandene med krav om reforhandlinger om adgangsbetingelser, skatter og avgifter.

Oljeselskapene vil trekke seg ut av politisk vanskelige områder, som for eksempel Sør-Irak, kanskje også Algerie, og holde en lav profil i vanskelige og kostbare prospekter, som store havdyp og Arktis.

Leverandørindustrien vil måtte slankes. Norge vil måtte senke kostnadsnivået i oljevirksomheten som i resten av økonomien for å bevare konkurranseevnen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i VG 31. januar 2013 med tittelen "Kan føre Statoil ut av Algerie".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på