God styresammensetning for bedrifter og land bør dreie seg om å fremme det beste, skriver professor Øyvind Bøhren ved BI.

DEBATT: Øyvind Bøhren om styresammensetning

Uavhengige styrer og mangfoldige styrer lovprises. Det blir også hevdet at kjønnskvoterte styrer er bra fordi dette øker uavhengigheten og mangfoldet. Jeg tror ikke dette argumentet holder.

Jeg har fire motargumenter.

  • 1. For det første er det ikke klart fra forskningen at styrekvaliteten øker med styremangfoldet. En nærliggende forklaring er at poenget ikke er mangfold i seg selv. Det sentrale er relevant mangfold ut fra styrets to hovedoppgaver, som er å rådgi og kontrollere. Gode styremøter er ikke allmøter der mange interessenter med noe på hjertet skal få sagt sitt.

    Den sentrale mangfoldet i styret gjelder derfor ikke sosiologiske forhold som kjønn, etnisitet, alder, bosted eller språk. Det hjelper deg lite å ha annerledes bakgrunn hvis denne ikke gjør deg til en bedre rådgiver eller kontrollør enn andre styrekandidater. Og her tyder forskningen på at det er lite å vinne på tvunget kjønnsmangfold, dvs. styrekvotering av norsk type.
  • 2. For det andre er det ikke slik at jo mer uavhengig styret er, desto bedre er det. Det avgjørende er om uavhengigheten tjener styrets to hovedoppgaver, det vil si rådgiving og kontroll. Få styrekandidater er gode på begge, og ulike bedrifter trenger typisk ulik blanding av rådgivere og kontrollører. Et styre med stor uavhengighet og tilsvarende sterkt kontrollfokus kan derfor være best for bedrifter med passive eiere og illojal ledelse. Det kan derimot være ødeleggende for bedrifter med aktive familieeiere, som har større behov for råd enn kontroll.

    Derfor er det til ettertanke at gjennomsnittlig andel rådgiverspesialister i asa-styrene falt fra 53 prosent da kvoteringsloven kom i 2003 til 33 prosent da loven ble ufravikelig fem år senere. Det relevante mangfoldet kan ha blitt for lite fordi uavhengighetsgraden i styrer flest er for høy.
  • 3. Tredje motargument er at styrets uavhengighet er regulert allerede. Dette skjer gjennom Børsens anbefaling om at minst halvparten av styremedlemmene bør være uavhengige av ledelsen. Derfor er det både overflødig og lite treffsikkert å pålegge uavhengighet gjennom kjønnskvotering. Det måtte i så fall bare være hvis det ikke fantes uavhengige menn å velge fra. Slik er det jo ikke.
  • 4. Mitt fjerde og siste argument mot tvungen uavhengighet skyldes at regulering ikke prøver å hjelpe eierne til å lage det bedriftsøkonomisk sett beste styret. Poenget er snarere å unngå det verste, det vil si sammenbrudd i eierstyringen, slik det skjedde hos Enron, Glitnir, Parmelat og Skandia. Island er her ekstremtilfellet fordi det samfunnsøkonomiske tapet ble så stort.

    Styrereguleringen strammes gjerne til mange hakk etter slike kollapser, slik som Sarbanes-Oxley-loven gjorde i USA etter Enron. Derfor forstår jeg godt at Leifsson, styreleder i det islandske finanstilsynet, taler varmere for styreuavhengighetens velsignelser enn jeg gjør.

Referanse:

Artikkelen er en redigert versjon av Øyvind Bøhrens debattinnlegg om “Styreuavhengighet” i Dagens Næringsliv 21. mars 2013.  

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på