Vi trenger en ny politikk for bistand, fastslår professor Anne Welle-Strand ved BI. Hun presenterer fem veier til bedre måloppnåelse.

DEBATT: Anne Welle-Strand om norsk bistand

Debatten i forbindelse med Den gode viljen er i ferd med å ebbe ut. Dessverre har det meste dreid seg om forsvar for det bestående og tro og løfter om at en har lært og vil gjøre ting annerledes.

Slik jeg ser det, er den logiske konsekvensen av det som er blitt avdekket, at det trengs en helt ny politikk.

Svikter på tre områder

Aktuell norsk bistandspolitikk svikter på tre hovedområder:

  • 1. Profesjonell kompetanse.
  • 2. Uavhengighet mellom policy-utforming, implementering og revisjon/kontroll.
  • 3. Forskningsbasert evaluering. Overordnet mål for fremtidig regningssvarende politikk bør være økonomisk vekst og uavhengighet for de fattige samarbeidslandene i sør.

Bistandsministerposten bør avvikles

Politikkutformingen bør ivaretas av en ny seksjon i Utenriksdepartementet (UD), som samarbeider tett med Nærings- og handelsdepartementet. Norad, med sin irrelevante kultur og kompetanse, bør nedlegges og erstattes av et nytt direktorat med næringsrelevant kunnskap og erfaring.

Formålet med den nye politikken må være todelt: å bidra til næringsvirksomhet i fattige land og å sikre norske interesser ute. Konkrete mål vil være tiltak som skaper arbeidsplasser, skatteinntekter, økonomisk stabilitet, lokal kunnskapsutvikling og handel.

Fem veier til bedre resultater

Fem hovedstrategier som kan antas å føre til måloppnåelse, er:

  • 1. Stimulere norsk næringsliv i fattige land.
  • 2. Støtte finansielle institusjoner, herunder mikrofinans.
  • 3. Få til endringer i internasjonale reguleringer for handel, kommunikasjon, industrier og tollbestemmelser, slik at fattige land favoriseres.
  • 4. Lette pengeoverføringer fra innvandrere tilbake til hjemlandet.
  • 5. Nødhjelp - som avgrensede prosjekter.

Fellesnevner for alle strategiene er at de tilpasses lokal sosiokulturell kontekst.

Kontrollen med hvorvidt politikkmålene oppnås, bør legges til en egen enhet hos Riksrevisjonen med relevant kompetanse. Organiseringen av den nye politikken som helhet har en klar tredeling, med funksjoner mest mulig adskilt fra hverandre:

  • 1. Beslutninger om målsetninger og hovedstrategier gjøres av politisk ledelse i UD.
  • 2. Iverksettingen av strategiene gjøres selvstendig av det nye direktoratet, men med tydelig «regningsansvar» overfor politisk ledelse.
  • 3. Kontrollorganet (Riksrevisjonen) undersøker systematisk om direktoratets tiltak fører til oppnåelse av de politisk satte mål og rapporterer til politisk ledelse.

Det er oppløftende at de tre største politiske partiene synes å tenke i riktig retning. Jeg skulle gjerne sett at de kommenterte mitt forslag.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 11. mars 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på