Synet på arbeid har endret seg fra å være et uttrykk for plikt og lydighet til å handle om ledelse og motivasjon, skriver Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Hundre år etter at kvinnene fikk stemmerett og to år ut i den arabiske våren er demokratiet lite omstridt som styringsform i Norge. Med unntak av trusler fra ekstreme miljøer er demokrati og mangfold verdier som folk vil gå ut på gaten og forsvare.

Alternativene frister ikke.

I noen nisjer av samfunnet er det likevel stuerent å heve stemmen for å forsvare autokratiske ledelsesformer. Arbeidslivet kan være en av disse. Det er historieløst og dekker over at lederes styringsrett selv springer ut av en demokratisk utvikling.

Arbeidsliv i endring

Verdenssamfunnets offentlige dialog de siste to hundre årene har dreid seg fra et syn på arbeid som uttrykk for plikt og lydighet, til ledelse og motivasjon (se figur). Arbeidstageren er ikke lenger et passivt instrument for makthaveren, men en samarbeidspartner med fri vilje. Arbeidslivet er avhengig av denne frie viljen for å være produktivt og tilpasningsdyktig.

Forekomsten av ordene lydighet (obedience), ledelse (leadership) og motivasjon (motivation) i engelskspråklige publikasjoner årene 1800-2000. Lenke til søk. Kilde: GoogleNgram (Google books).

Den autokratiske lederen

Den autokratiske lederen har havnet på historiens skraphaug mange ganger gjennom historien, men dukker stadig opp igjen:

Greske bystater satt demokratiet til side i kriser ved å utnevne en «tyrann». Tyrannen fikk overstyre debatt og beslutningsvegring som er demokratiets pris. Tyrannene ville ofte ikke gå av igjen når jobben var gjort, og tittelen forble et skjellsord.

Den romerske statsforfatningen var grunnlagt på at konger var et onde. Julius Cæsars diktatur var begynnelsen på slutten til tusenårsriket, og ble etterfulgt av historisk dekadente keisere. Denne kunnskapen har preget europeisk tenkning siden, også Norges grunnlov.

Militære organisasjoner holdes ofte frem som eksempler der demokratiet har forspilt sin rolle. Det er en faktisk feil. For 2500 år siden advarte den kinesiske generalen Sun Tzu mot å sette seg ut over de kreftene som regjerte soldatens sinn.

Kongeriket Preussen var kjent for jerndisiplin. Etter tapet for Napoleon dro Preussens kronprins med general Clausewitz på studietur til en pedagogisk filosof i Sveits for å studere frie utdannelsesmetoder. For, som de sa, «bare kritisk og selvstendig tenkende individer kan danne ryggraden i et effektivt forsvar.» Denne advarselen mot automatisk tenkende soldater finnes fortsatt i NATOS militære doktriner.

Frihet skaper større produktivitet og innovasjon

I den amerikanske borgerkrigen kjempet slavehandelsamfunnet en håpløs kamp mot moderne industriell kapitalisme. Arbeidstagernes kontraktsfrihet skaper større produktivitet og innovasjon.

Friheten kom i sin tur under angrep fra to sider. Lenin så på friheten i arbeidslivet som en ideologisk misforståelse. Arbeiderklassen forstår ikke sitt eget beste og må «befris» fra sin slavetilværelse av politisk bedre vitende. I sin mest tøylesløse form vil kapitalisten også innskrenke sine arbeideres frihet og gjøre eiendomsretten til lokalt slaveri.

Eierens styringsrett

Eierens styringsrett bunner i en demokratisk tanke hos Adam Smith: Det finnes eiere av alle slag, men i gjennomsnitt er eieren den beste til å ta beslutninger for sin bedrift. Makthaverne bør ikke gripe direkte inn med privilegier og begrensninger, for eiernes selvbestemmelse er en drivkraft for økonomisk utvikling, slik også arbeidstagerens frie vilje er det.

Eieres rett til å disponere egne midler er derfor et uttrykk for demokratiets vesen, ikke et bevis for diktaturets overlegenhet.

Problemet for den autokratiske leder

Organisasjonsforskeren James March beskrev den autokratiske lederens problem: Verden er mer kompleks enn lederen forstår. Pålagte begrensninger på medarbeidernes muligheter til å undersøke virkeligheten i og rundt organisasjonen skaper kortsiktige effektivitetsgevinster og langsiktig mistilpasning.

Organisasjonen er større enn sjefen

Derfor beveger modne markeder og teknologier seg mot kompetanse, kunnskapsdeling, team og desentraliserte ledelsesformer. Det skyldes ikke at folk har blitt degenererte og myke.

Individuell beslutningsevne, kunnskap og motivasjon er ressurser, ikke trusler, selv om frivillig samarbeid kan avvises av deltagerne. Utviklingen av samarbeidsformer i arbeidslivet har vært verdifulle eksperimenter i balansegangen mellom totalitære styringsformer av mange slag.

Samarbeid koster treghet, konflikter og kompleksitet, men felles verdier og situasjonsforståelse vil på sikt utkonkurrere individuelle genier, uansett motsatte anekdoter. Organisasjonen er større enn medarbeideren, men større enn sjefen også.

Troen på den uerstattelige lederen er en klassisk overforenkling. Som Sartre sa, «Helvete er de andre.»

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel Ledelse i Dagens Næringsliv 18. mars 2013 med tittlen "Demokrati og arbeid".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på