Norsk arbeidsliv har fått mastersyken. Fokus på høyest mulig utdanning kan koste mer enn det smaker, skriver Linda Lai ved BI.

KOMMENTAR: Linda Lai om kompetanse

Alle vil ha en master. I dag studerer flere til mastergrad enn noen gang, og søknadstallene går opp fra år til år. Det er ikke så rart. Det finnes knapt en stillingsutlysning som ikke krever master. Master har overtatt for bachelor. Og bachelor har erstattet det gode gamle fagbrevet.

Tidligere hadde vi sekretærer, nå har vi administrasjonskonsulenter med master. Tidligere hadde vi vaskehjelper, nå har vi renholdsspesialister med høyere utdanning. Før hadde vi selgere, nå har vi salgskonsulenter med master. Til og med håndverkere skal helst ha en tilleggsmaster i dag.

Troen på høyest mulig utdanning

Mastersyken handler egentlig ikke bare om master, men om troen på at høyest mulig utdanning er det beste uansett. Høy utdanning er blitt viktigere enn riktig utdanning. ”Man lærer jo å tenke”, sies det.

Mastersyken gjennomsyrer hele utdanningssystemet i Norge. Tusenvis av studenter inviteres inn i utdanningsløp der det ikke er noen relevant jobb i andre enden. Tusenvis av studenter utdanner seg innen områder som først og fremst gir næring til drømmen om et liv med mest mulig selvrealisering og eksponering.

Drømmer foran arbeidslivets behov

Tilbudet om utdanning styres i for stor grad av ønsker og drømmer, og i for liten grad av arbeidslivets faktiske behov. Derfor har vi i Norge skaffet oss et underskudd på minst ti tusen ingeniører til kritisk, verdiskapende virksomhet, for eksempel innen offshore. Samtidig studerer stadig flere unge innen områder som journalistikk, film, sosiale medier samt utvikling og bistand.

Kampen om jobber innen media er knallhard. Der er nedbemanning snarere regelen enn unntaket. Innen bistand krever de fleste jobbene spisset fagkompetanse, som ingeniørfag eller biologi. En generell grad i utviklingsstudier kvalifiserer rett og slett ikke.

De fleste med master eller annen høy utdanning får jobb etter hvert, vil noen innvende. Men svært mange får jobb i noe annet enn de er utdannet for. Da kunne studietiden vært brukt på en bedre og mer lønnsom måte, både for studentene og skattebetalerne.

Overselger jobber

Mastersyken gjør også at mange arbeidsgivere overselger jobber, særlig når det er litt diffust hva jobben egentlig krever. I nesten alle stillingsannonser brukes klisjeer som ”utfordrende arbeidsoppgaver”, ”gode muligheter til personlig og faglig utvikling”, og ”stimulerende arbeidsmiljø”.

Min forskning viser at mange med master (eller bachelor) slett ikke opplever det slik. Tvert imot er det mange som får enkle og lite utfordrende oppgaver, slik at de ikke får brukt kompetansen sin. Mange får dårlige muligheter til å utvikle seg, nettopp fordi de allerede har høyere kvalifikasjoner enn de trenger i jobben. Da blir det uansett et lite stimulerende arbeidsmiljø.

Behov for å oppleve mestring

Det er ikke nok med hyggelige kolleger for å være motivert og yte. De fleste har et sterkt behov for å oppleve mestring. Det får man bare gjennom oppgaver som er utfordrende nok til at man trekke på det man kan, og utvikle seg videre.  Konsekvensene er demotiverte og frustrerte arbeidstakere som ser som om etter andre jobber. Likevel står det vanligvis akkurat det samme i stillingsannonsen som skal erstatte den som slutter. Myten om at høyest mulig kompetanse er det beste er sterk og gjenstridig.   

Må kurere mastersyken

Oversalg av stillinger kan også være med på å ødelegge karrieren til høyt utdannede medarbeidere. Når det er åpenbart at oppgavene ikke har stått i forhold til utdanningen, blir erfaringen lite verd for å skaffe seg nye jobber innen det man faktisk er kvalifisert til.  Erfaring som overkvalifisert kan også bidra til at man blir nedvurdert sammenlignet med andre og derfor kommer til kort i neste runde.

Det er derfor i alles interesse at vi kurerer mastersyken og troen på at all utdanning er god utdanning. Vi bør utdanne og ansette ut fra det som er arbeidslivets faktiske behov. Det er i mange sammenhenger en master, men det kan også være et godt, gammelt fagbrev.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 4/2013 med vignetten "Jobbfokus".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på