Hvem som helst er tilbøyelig til å handle urett. Hva skal til for å gi dem en ny sjanse?, utfordrer Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Det skal ansettes en ny eiendomsmegler i firmaet. Den faglig sterkeste kandidaten er Per. Han har et stort minus ved navnet sitt. For et par år siden ble det avslørt at han la inn et fiktivt bud under et boligsalg for å manipulere opp prisen.

Per fikk sparken, og har siden vært arbeidsledig. Nå vil han inn i yrket igjen. Fortjener Per å få starte med blanke ark?

Historien om Per reiser et mer generelt spørsmål om hvordan arbeidslivet bør forholde seg til personer som har oppført seg kritikkverdig på jobb.

Evig eller langvarig utestengelse er en mulighet. Den bygger gjerne på en tanke om at dårlig oppførsel er et tegn på dårlig personlig moral. Ved å legge inn et fiktivt bud, har Per vist frem sitt sanne, mørke selv.

Begrunnelsen for å stenge Per ute fra meglerbransjen kan være forebyggelse. Han bør aldri settes i posisjon til å gjøre det samme igjen. Vi får heller ansette kandidater som består av hel ved, folk som klarer å håndtere etiske utfordringer på en forsvarlig måte. Per har avslørt at han mangler integriteten som skal til for å holde grådigheten i sjakk.

Gode og dårlige mennesker?

Er det hold i denne inndelingen i gode og dårlige mennesker? Sosialpsykologisk forskning gir grunn til å si nei.

Den amerikanske psykologen Dan Ariely (lenke til video med Ariely på Youtube) har gjennomført en rekke eksperimenter hvor han kartlegger folks handlinger når de plutselig stilles overfor muligheten til å jukse. Flere av dem presenteres i boken The (Honest) Truth About Dishonesty (2012).

Et av budskapene hans er at trekk ved situasjonen har en større innflytelse på hva folk velger å gjøre enn trekk ved personen. Under gitte omstendigheter er hvem som helst tilbøyelig til å handle urett, uansett hva slags personlig moral de har. Og når situasjonen legger opp til det, vil så å si alle være hjelpsomme og greie mot andre.

Hva fikk Per til å handle urett?

Hva var rammene da Per la inn et fiktivt bud for å få opp prisen under et boligkjøp? Hvilke incentiver fantes? Hva slags signaler hadde Per fått fra egen ledelse om fremgangsmåte?

Slike spørsmål kan avdekke hvor rimelig det er å forklare Pers kritikkverdige oppførsel ut fra bristende personlig moral. Å plassere skyld og ansvar hos Per er en enkel løsning, som kan kamuflere dypere problemer i systemet han har arbeidet i.

Historier om uredelighet i eiendomsmegling er egnet til å svekke tilliten til bransjen. Folk som skal kjøpe og selge eiendom trenger en part som de kan stole på i prosessene. Er det grunn til å tro at det hjelper at meglermiljøene tar initiativ til å tematisere moral og etikk blant sine ansatte?

Påvirke til ikke å jukse

Ariely har testet ut om påminnelser av verdier og holdninger kan påvirke folk til å avstå fra å jukse, og konkluderer med at det er tilfelle. I ett eksperiment ba han rundt 500 studenter om å gjengi De ti bud etter hukommelsen. Rett etterpå skulle disse studentene ta en eksamen, hvor de fikk muligheten til å jukse. Ingen av dem gjorde det, noe som er mot normalen.

Denne positive effekten av å tenke på De ti bud slo også ut hos ateister, og var dermed ikke avhengig av personlig religiøsitet. Ariely konkluderte mer allment med at det er mulig å redusere folks tendens til å handle urett, ved å gi dem påminnelser om moral og verdier.

En ny sjanse?

Hva skal til for at Per bør få en ny sjanse? Ariely beundrer det katolske systemet med å kunne skrifte. En katolikk kan jevnlig gå i kirken, og angre sine synder. Det gir grunnlag for tilgivelse og nye sjanser. Vi kan mistenke at denne ordningen skaper grobunn for mer urett.

Ariely hevder ut fra egne og andres empiriske studier at det motsatte er mer sannsynlig. Den som skrifter får en god selvfølelse, som han ønsker å forlenge ved å utføre gode handlinger i tiden fremover.

Etikk på alvor

Ariely etterlyser en sekulær skriftestol, et sted hvor ikke-katolikker kan legge frem sine historier om egen urett, og få mulighet til å legge ting bak seg. Det ville gitt Per og andre en arena som ga dem mulighet til å be om tilgivelse og angre den uretten de har begått.

Bransjer som tar etikk på alvor bør sørge for regelmessige påminnelser om hva som er etisk forsvarlig yrkesutøvelse. Det kan de regne med gir konkrete resultater i form av mer ansvarlige beslutninger og valg blant egne folk.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 4. mars 2013 med tittelen "Blanke ark".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på