Landene med de beste reguleringene vinner.Syretesten er om reguleringene er nødvendige, effektive og forholdsmessige, skriver Jone Engh ved BI.

DEBATT: Jone Engh om reguleringer

Er reguleringer er et onde eller et gode som effektivt middel for styring og samfunnsbygging?

Civita publiserte ved årsskiftet et reguleringskritisk notat om lovreguleringer (lenke til notatet).

Jevnlig påstås at lovreguleringene er så mange, omfattende og kompliserte at det er altfor vanskelig å holde seg kjent med og å oppfylle kravene.

Et onde?

Det hevdes at reguleringer er et onde, en utidig innblanding i privates sfære, unødvendige, paternalistiske, formynderske og utslag av at staten ikke stoler på individets evne og vilje til å ta vare på seg selv.

Reguleringer begrenser friheten. Alle må få gjøre som de ønsker, selv om handlingene er ufornuftige og har negative konsekvenser for samfunnet. Markedet bør styre.

Middel for å byge samfunn

Fra antikken har lovreguleringer vært middel for samfunnsbygging. Et klart trekk er at når menneskets foretaksomhet og kreativitet medfører nye aktiviteter, er disse etter hvert blitt lovregulert.

Fremveksten av industri og massemarkedet for varer ledet til arbeidsmiljølovgivning, miljøkrav og forbrukervern. Fremveksten av finansnæringen ledet til et stort rammeverk for finansforetak.

Det vil ofte være ahistorisk og arrogant å hevde at reguleringene er unødvendige og at markedet ville gitt best styring.

Ofte er det enighet om at reguleringer er nødvendige. Et eksempel er tilsyn med finansnæringen. I andre tilfeller er reguleringene omstridte. Krav til kjønnsfordeling i allmennaksjeselskapers styrer er eksempel på dette.

Populært å kritisere

For å tekkes velgere, kommer politikere ofte med reguleringskritiske og populistiske utspill. Det spilles på at reguleringer føles som en tvangstrøye, plunder og heft. Det er foreslått å liberalisere Vinmonopolets åpningstider.

Arbeiderpartiets nestleder uttalte for kort tid siden om forslaget at gjeldende reguleringer er unødvendige og at hun ser frem til å handle god rødvin når hun selv ønsker. Imidlertid er disse reguleringene begrunnet i forskning som viser at redusert tilgang på alkohol begrenser misbruk.

Ap var ikke imot reguleringene da de ble vedtatt, og samfunnsutviklingen har neppe svekket behovet for reguleringene. Synet på forslaget synes preget av å vise vilje til å fjerne reguleringer. Faglige argumenter tillegges ofte liten vekt.

Syretesten

Budskapet er ikke her et varmt forsvar for reguleringer. Budskapet er at lovreguleringer er et viktig og nødvendig verktøy for å bygge og å styre samfunnet. Det er ikke oppfunnet et alternativ som overflødiggjør reguleringer. Reguleringer må forbeholdes situasjoner der det er tilstrekkelig behov, og de må utformes hensiktsmessig. Syretesten er om reguleringene er nødvendige, effektive og forholdsmessige. Det er gammel viten at landene med de beste reguleringene vinner.

Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes . Alderen til tross, denne setningen i Frostatingsloven er fortsatt aktuell.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Finansavisen 21. mars 2013 med tittelen: "Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes". Bildet viser stortingsbygningen i Oslo. Foto: Stortinget.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Jone Engh er doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI og advokat i Schjødt. Han arbeider PhD-avhandling om eierkontroll i finansinstitusjoner.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på