Når vi går fra nedgangstider til oppgangstider er trøndere blant de raskeste i landet til å åpne lommeboka, avslører Svend Asle Eggen ved BI.

LEDERENS VERKTØYKASSE: Trender i markedsføring

Trøndere er like raske som alle andre, de bruker bare litt lenger tid, heter det seg.

Myten om trege trøndere er utbredt i kongeriket. I noen deler av landet, særlig Bergen og Molde, beskrives trønderen som søsken­barnet til Raymond fra Østfold. Han (eller hun) er treg, bondsk og enfoldig.

Men det finnes også andre oppfatninger av trøndere. Folk fra Romerike beskriver ofte trønderen som en skrytende bedreviter som har vunnet tretten seriemesterskap på rad.

Trøndere bidrar velvillig til denne holdningen gjennom utsagn som: ”Ka ville du vorre om du itj var trønder? Skamfull sjølsagt” og ”Om du tar Trøndelag ut av historieboka vart det berre perman att.”

• Les også: BI Marketing Magazine nr. 2-2012

Måler forventninger

Hvordan stemmer så dette inntrykket med fakta? I 1992 ble det etablert en nasjonal forventningsindikator som måler befolkningens tiltro til utsiktene for familiens egen økonomi og til landets økonomi.

Den norske forventningsindikatoren er bygget opp etter mønster av EUs Consumer Confidence Indicator.

Den nasjonale indikatoren har i alle år vist at innbyggerne nord for Dovre er mindre optimistiske enn befolkningen i resten av landet.

Utvalget i den nasjonale målingen er imidlertid så lite at det ikke har vært mulig å bryte ned resultatene på innbyggerne i Trøndelag. Trønderne er med andre ord blitt slått i hartkorn med resten av innbyggerne nord for Trondheim.

Optimistiske trøndere

Adresseavisen tok i 2004 initiativ til å etablere en egen trøndersk forventnings­indikator. Norfakta markedsanalyse gjennomfører datainnsamlingen i måneds­skiftet august-september hvert år, og intervjuer hvert år 600 forbrukere som er representative for befolkningen over 15 år i Trondheim og omegn.

Den lokale målingen er bygget opp etter samme metode som den nasjonale forventingsindikatoren. Det gjør det mulig å sammenligne den lokale indikatoren med den nasjonale.

Etter ni målinger med Trønderindikatoren, kan vi nå få svar på om trøndere er så trege som det hevdes.

Målingene viser at innbyggerne i Trøndelag jevnt over er mer optimistiske enn gjennomsnitts­nordmannen.  De ser rett og slett lysere på fremtiden.

Målingene viser også at når vi går mot nedgangstider, så faller den trønderske optimismen ned til nasjonalt nivå, men ikke under.

Raskere til å åpne lommeboka

Når økonomien begynner å ta seg opp igjen, er trønderne de som raskest får tilbake optimismen.

Hva kan være årsaken til disse resultatene? Den nasjonale indikatoren har vist at menn jevnt over er mer optimistiske enn kvinner. Yngre er mer optimistiske enn eldre. Byfolk er mer optimistiske enn folk ut over landet.

Trondheim er en studentby med et stort innslag av urban ungdom. Dette er mennesker som tradisjonelt ligger høyt på forventningsindikatoren. Dette er sannsynligvis hovedforklaringen på at den trønderske forbrukeren er raskere ut av startblokka enn gjennomsnitts­nordmannen.

Muligheter for næringsdrivende

Resultatene innebærer at den trønderske handelsstanden må kjenne sin besøkelsestid når konjunkturene snur.

Når vi går over fra nedgangstider til oppgangstider er trønderne blant de som først åpner lommeboka. Etter finanskrisen har dette forårsaket gode tider både blant eiendomsmeglere og bilforhandlere i Trøndelag.

Dessverre har ikke alle trønderske annonsører oppdaget dette. Det trønderske næringslivet er blant de siste til å redusere markedsinnsatsen i dårlige tider og de tregeste med å komme i gang igjen når det går mot bedre tider.

Det kan tyde på at trønderske annonsører er ofre for myten om trege trøndere.

Referanser:

TrøndelagsIndikatoren (Norfakta Markedanalyse) og den nasjonale Forventningsindikatoren (TNS Gallup).

Svend Asle Eggen: Katona og forventningsbarometeret. Magma nr. 4 2011.

Artikkelen er publisert i BI Marketing Magazine nr. 2-2012.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.