Rapportering av samfunnsansvar kan gjøres enkelt. Og det kan være lønnsomt, hevder Caroline D. Ditlev-Simonsen ved BI. Her er en praktisk sjekkliste.

LEDERENS VERKTØYKASSE: Rapportering av samfunnsansvar

Interessen for samfunnsansvar, eller CSR, har vokst dramatisk de siste 20 årene. Samfunnsansvarsrelaterte skandaler, krav fra investorer og dessuten medieomtale har fått mange bedrifter til å bli bekymret for at de ikke tar samfunnsansvaret sitt alvorlig nok. Det har vært en formidabel vekst i rapportering knyttet til samfunnsansvar.

Nylig ble det vedtatt nye krav til rapportering av samfunnsansvar (Prop. 48 L (2012–2013) Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover (rapportering om samfunnsansvar mv.). godkjent i statsråd. Proposisjonen danner grunnlag for endring i krav til rapportering blant større bedrifter.

Her er en kort og praktisk innføring i hvordan nærme seg bedriftens samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsiblity (CSR).

1. Kartlegg dagens tilstand og lag en plan for samfunnsansvar

Sett ned en arbeidsgruppe som representerer et tverrsnitt av bedriften. Start med å kartlegge hva som er bedriftens innvirkning på samfunnet, både direkte og indirekte. Aktuelle temaer er arbeidsmiljø, diskriminering, likestilling, det ytre miljø (regnskapsloven § 3–3), menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon (tillegg i Prop. 48 L (2012–2013)).

De fleste bedrifter er engasjert i svært mange aktiviteter som har innvirkning på samfunnet, og da er det viktig å velge ut og fokusere på de viktigste, altså de områdene bedriften har størst innvirkning på. Disse områdene kan anses som nøkkelindikatorer for bedriftens samfunnsansvar. Hva som er mest relevant å fokusere på her, avhenger av bedriftens aktiviteter. Er for eksempel bedriften i en bransje som er knyttet til naturressurser, er innvirkning på miljøet et viktig element å ta hensyn til. Driver bedriften med produksjon i u-land (eller kjøper varer fra slike land), er arbeidsforholdene hos leverandørene et sentralt element.

Når områdene hvor bedriften har størst innvirkning på samfunneter identifisert, er vi over i neste fase. Kartlegg hva bedriften allerede gjør på disse områdene. I denne fasen oppdager bedrifter ofte at de har mange pågående initiativ knyttet til samfunnsansvar. Kanskje er bedriften i gang med tiltak for energiøkonomisering, uten at den definerer det som samfunnsansvarsaktiviteter, kanskje har bedriften et Code of Conduct-program, kanskje setter bedriften krav til underleverandører og hjelper disse til å oppfylle kravene, kanskje støtter bedriften opp om sosiale tiltak i nærmiljøet uten å anse det som en del av sitt samfunnsansvar. Da er det viktig å få en god og samlet oversikt over disse pågående tiltakene.

Utvikle deretter, basert på oversikten, en plan for hva bedriften skal gjøre for å forbedre seg innen de identifiserte områdene. Ikke ta i for mye og ikke sett for korte frister. Det er ikke noe galt med en plan som går over flere år – snarere tvert imot. Begynn i det små og utvid heller etter hvert.

2. Test planen blant interessenter

Ta kontakt med de største interessentene. Hvem disse er, er igjen avhengig av hvilken bransje bedriften befinner seg i. For noen bedrifter kan det være leverandører, for andre ansatte, kunder, media, ideelle organisasjoner eller en kombinasjon av flere. Sjekk med interessentene hva de synes om bedriftens nøkkelindikatorer på samfunnsansvarsområdet, kartleggingen av området og planen for hva bedriften vil gjøre på området. Velg ut gode forslag og revider planen i henhold til disse.

3. Lanser og implementer planen

Når planen er utarbeidet og revidert i henhold til interessentenes innspill og inneholder klare og godt forankrede mål og tidsfrister, er tiden kommet for å lansere den. Orienter internt og eksternt til relevante interessenter. (Det er ingen god idé å orientere media i denne omgang.)

I implementeringsfasen er det viktig å fordele ansvar. Jo større grad av involvering de ansatte har hatt i prosessen med å utarbeide samfunnsansvarsplanen, jo større sjanse er det for at de støtter opp om implementeringen.

Helt sentralt for et samfunnsansvarsprogram er at det er integrert i selskapet, og ikke outsourcet, som har vært vanlig i mange bedrifter. Jo større grad av integrering det er av samfunnsansvar i virksomhetens mplstyring (balanced scorevard), medarbeidersamtaler, kontrakter, innkjøp, produktutvikling etc., jo større sjanse er det for å oppnå suksess med samfunnsansvarsprogrammet.

4. Overvåk fremdriften

Når det kommer til å overvåke fremdriften, er det et steg i prosessen mange bedrifter hopper over. En bedrift jeg studerte, hadde en imponerende samfunnsansvarsrapport med diverse konkrete mål for det påfølgende året. Men i rapporten for det påfølgende året, stod det ikke noe om samfunnsansvar. Da jeg kontaktet bedriften med spørsmål om dette, ble det stille i telefonen. Etter en stund kom det frem at personen som hadde vært ansvarlig for å utarbeide samfunnsansvarsprogrammet, hadde sluttet, og at ingen hadde tatt over vedkommendes ansvarsområde. Ved at denne personen hadde sluttet, hadde også bedriftens samfunnsansvarsengasjement forsvunnet. På samme måte som bedriften setter økonomiske mål, må samfunnsrelaterte mål også forankres og følges opp.

Det er ikke noe galt i å revidere samfunnsansvarsmål underveis. En samfunnsansvarsprosess er preget av læring og utvikling, og veien blir til mens man går. Det er helt naturlig at man etter hvert finner ut at målene var for ambisiøse eller ikke optimale, og at de må de revideres.

5. Rapporter om fremdrift og resultat

Det siste steget i denne samfunnsansvarsprosessen, dreier seg om rapportering. Ofte begynner bedrifter med rapporteringen, og gjennomfører prosessen i omvendt rekkefølge. Det skjer særlig når nye krav til samfunnsansvarsrapportering blir fremsatt. Det viktigste her er jo ikke hva bedriften rapporterer om innenfor området samfunnsansvar, men hva den faktisk gjør på området.

Noen hjelpemidler

To viktige verktøy å ha med seg i CSR-prosessen er Global Reporting Initiative (GRI) (www.globalreporting.org) og UN Global Compact (UNGC) (www.ungc.org).

  • I Global Reporting Initiative fremsettes det en oversikt over områder som bedriften kan ta tak i med hensyn til sitt samfunnsansvar. Denne oversikten er basert på «triple bottom line»-konseptet: økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Gå gjennom denne listen med indikatorer og velg ut dem som er mest relevant for bedriften. Begynn med noen få, men sentrale indikatorer knyttet til bedriftens viktigste samfunnsansvars-KPI-er.
  • UN Global Compact baserer seg på ti prinsipper (innenfor menneskerettighet, arbeidsforhold, miljø og antikorrupsjon) som bedriften kan rapportere om.

I henhold til de foreslåtte nye kravene til samfunnsansvarsrapportering (Prop. 48 L (2012–2013)) vil bedriften ved å ta i bruk GRI og UNGC til en viss grad oppfylle de nye kravene.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på: Ditlev-Simonsen, Caroline D. (2013): Ny proposisjon om samfunnsansvarsrapportering. Men hvordan velge hva bedriften skal rapportere om? Magma nr. 2-2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på