Norsk næringsliv må lykkes med å samarbeide med de mest kompetente og kostnadseffektive partnerne verden over, utfordrer Heidi Wiig Aslesen ved BI.

KRONIKK: Heidi Wiig Aslesen om innovasjon

Den norske økonomien er liten
 og svært avhengig av eksport og import. Vi har ikke et stort hjemmemarked som kan kompensere for svikt i markedene ute. Globaliseringen får derfor store følger for vår evne til å skape vekst og velferd. Vi må derfor være trygge på at vi har selskaper som kan konkurrere internasjonalt.

Strengt tatt er alle norske bedrifter del av et stort globalt innovasjonssystem. Det kan god være at de ikke driver med eksport eller internasjonalt samarbeid selv, men alle gjør bruk av utenlandske produkter og teknologi, eller kunnskap utviklet i andre deler av verden.

Skal vi utvikle en god innovasjonspolitikk som kobler norske bedrifter opp mot relevante globale nettverk, må vi få frem god forståelse av hva som fremmer og hemmer tilgang og evne til bruk av global kunnskap. Et konkurransedyktig norsk næringsliv vil på sikt være avhengig av å få til interaksjon med de mest kompetente og kostnadseffektive partnerne verden over.

Koble det regionale, nasjonale og globale

Kunnskap bygger på tidligere akkumulert kunnskap. På den ene siden vil denne «sti-avhengigheten» snevre inn bedriftenes handlingsrom. Det er dette de kan. Men dette gir også rom for ny læring og nye kontakter, og det er her vi finner potensialet for innovasjon.

Vi må derfor ta hensyn til de regionale og nasjonale innovasjonssystemene bedriftene er en del av. Innovasjonssystemer er her definert som den verden av kunder, leverandører, kunnskapsinstitusjoner, offentlige institusjoner og regelverk som bedriften opererer innenfor.

Ulike former for innovasjon

Næringene og deres bedrifter lærer og innoverer på ulike måter. Enkelte bransjer eller sektorer baserer sin kunnskapsutvikling på stedspesifikk og erfaringsbasert kunnskap som det er vanskelig å flytte på. Slike næringer trekker på færre kunnskapskilder utenfor regionen de er lokalisert i, da den tverrfaglige og situasjonsbestemte innovasjonsprosessen gjør det vanskelig å finne relevante partnere globalt.

Det teknologiske og markedsmessige mulighetsrommet i ulike sektorer vil også variere. Utsiktene til å nå nye markeder er nært knyttet til kundes vilje til å betale for andre løsninger enn de som allerede er tilgjengelig i markedet.

Alle kan ikke gjøre alt. Det gjelder å finne en nisje der man har – eller kan utvikle – den nødvendige kompetansen.

Eksempel: Den norske IKT-næringen

I EU-prosjektet Ingenius studerte vi blant annet IKT-næringen og dens innovasjonsnettverk. Den norske IKT-næringen har mange små innovative bedrifter. Få får frem de virkelig radikale innovasjonene, men bedriftene viser ofte stor evne til læring og omstilling.

Studien viste at disse bedriftene ofte har veldig lokale innovasjonsnettverk hvor innovasjonssamarbeidet skjer med store og krevende kunder innenfor landets grenser.

Andre studier har vist at de velfungerende klyngene vi har i Norge sikrer IKT-bedriftene de krevende kundene de trenger. Dette gjør at de har få insentiver til å søke seg ut i verden for å finne kunder og kunnskap.

Men hvor lenge kan en bedrifter være konkurransedyktig med en slik introvert strategi?

Tilsvarende IKT-bedrifter i Kina og India er ofte svært globalt orientert i sitt innovasjonsarbeid. De har formelle relasjoner med et geografisk bredt definert nettverk og beveger seg raskt oppover i verdikjeden.

Disse bedriftene er kanskje ikke like innovative som de norske, og de har ofte ikke det som trengs lokalt for å forankre og utvikle den kompetansen bedriftene tilegner seg.

Likevel: I disse landene ser vi en enorm satsing på å bygge opp utdanningsinstitusjoner og regionale innovasjonssystemer. Regjeringene fører en proaktiv politikk med sikte på å tiltrekke global kunnskap og/eller hjelpe egne bedrifter ut i verden. Norske IKT-bedrifter vil møte flinkere og mer kunnskapsbaserte utenlandske konkurrenter i tiden som kommer.

Farer ved internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid har sine skyggesider. Det å delta i globale innovasjonsnettverk innebærer en eksponering av egen kunnskap. Samarbeid og samhandel kan være med på å svekke kontrollen over den nyutviklede kunnskapen eller teknologien.

Ukontrollert spredning av verdifull kunnskap samt opportunistisk adferd fra partnere skaper usikkerhet. Bedriftenes evne til å beskytte egen kunnskap gjennom ulike former for immaterielle rettigheter vil derfor kunne påvirke deres vilje til å delta i globale innovasjonsnettverk.

I nyskapte globale nettverk mangler man ofte den samme typen nære, tillitsfulle relasjoner som man finner i tradisjonsrike lokale nettverk. Vi kan derfor forvente at bedrifter som evner å beskytte sin kunnskap, vil ha større tilbøyelighet til å finne globale aktører. En innovasjonspolitikk for globalisering må derfor inneholde tiltak for immaterielle rettigheter.

Problemer med å håndtere kompleksitet

Når bedriftene i forskningsprosjektet Ingenius ble spurt om hva som er de sentrale hindringene for et mer globalt orientert innovasjonssamarbeid, pekte de blant annet på manglende kunnskap i å lede internasjonale samarbeidsprosesser og problemer med å håndtere kulturforskjeller.

Med økende antall kontaktpunkter i et nettverk, øker også kompleksiteten. Dette kan føre til problemer med koordinering, kommunikasjon og integrasjon.

Bedriftenes evne til å etablere spredte eksterne kontaktpunkter og deres evne til å absorbere, spre og bruke denne kunnskapen internt må henge i hop. Grenseflatene eksternt må støttes opp av gode interne systemer som sørger for å utnytte og gjenbruke kunnskapen. Dette krever ressurser.

Innovasjonspolitiske hensyn

En politikk som skal stimulere til økt deltagelse i globale innovasjonsnettverk må ta to overordnede hensyn:

  • 1. For det første må den må være med på å utvikle godt fungerende innovasjonsmekanismer regionalt, blant annet gjennom å styrke koblingene mellom de kunnskapsproduserende delene av økonomien og kunnskapsbrukerne. Man bør bygge sterke regionale og nasjonale nettverk som gir grunnlag for kunnskap som kan spres og kombineres på nye måter.
  • 2. Samtidig må man bygge opp nødvendige eksterne nettverk for å sikre stadig ny kunnskap og for å forhindre at man faller utenfor den globale utviklingen som skjer i sektoren. Man kan for eksempel støtte norske bedrifter som ønsker samarbeid med utenlandske kunder eller forskningsmiljøer.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Innsats nr. 2-2012 med tittelen "Innovasjonspolitikk i en global økonomi". Et webmagasin fra Innovasjon Norge.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på