Selv om vi har en stor stat, må vi ikke ha stor statlig innblanding og detaljstyring, skriver Hilde C. Bjørnland ved BI. Hun etterlyser mer effektiv bruk av penger.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om den detaljstyrte staten

Når Nasjonal transportplan legges frem i morgen (12. april 2013) vil trolig regjeringen igjen si at den aldri har brukt mer på vei og bane enn det den gjør nå.

Og det er riktig. For regjeringen har satset stort på investering i samferdsel de siste årene, både i forhold til historien, men også i forhold til våre naboland.

Men skal man bedømme i hvilken grad et land tilbyr høy velstand til sine innbyggere, skal man ikke evaluere hvor mye penger som brukes, men hvor effektivt landet bruker sine tilgjengelige ressurser. Det vi si, hva man får igjen for pengebruken.

Hva får vi igjen for pengene vi bruker?

Selv om vi bevilger rekordmidler til samferdsel, er det ikke rekordresultater vi får tilbake. Stadig kan vi lese at vi henger etter våre naboland når det gjelder bygging av sammenhengende motorvei mellom landsdeler og mellom de store byene, og vedlikeholdsbehovet på våre svingete landeveier er skrikende og økende.

Nye broer og tunneler til små øysamfunn er det derimot blitt ganske mange av. Det har ikke stoppet utflyttingen. Men det er ikke bare i samferdsel vi bruker historisk mye penger, uten historiske resultater.

Norge bruker mer pr elev i skolen enn noe annet OECD land, og det offentlige har større utgifter til helse per innbygger enn andre europeiske land.

Tar man statsbudsjettet og deler på antall innbyggere i Norge, så bruker vi nesten 40 prosent mer per innbygger enn man gjør i Sverige (regnet om i felles valuta), uten at vi får noe mer tilbake. Tvert imot, vi har gjennomsnittlige resultater i skolen og forventet levealder i Norge er vel som i Sverige.

Hvor blir pengene av?

Så hvor blir pengene av? Mye går med til lønn. Utgiftene til en norsk timelønn er nesten 70 prosent høyere enn snittet i EU. Siden staten stort sett kjøper lønnstjenester, sier det seg selv at mye brukes her.

Men mye går også med til administrasjon, drift og manglende evne til å prioritere (si nei). En økende grad av statlig byråkrati har man sett i mange land de siste årene. Men mens Europa og USA nå tvinges til å kutte og effektivisere, trenger ikke politikerne i Norge å kutte noe som helst. Så lenge de holder seg til handlingsregelen.

Ingen bærekraftig strategi

Dette er selvfølgelig ikke en bærekraftig strategi. I Perspektivmeldingen som regjeringen la frem tidligere i vinter understreket den at på litt lengre sikt vil vi få en underdekning på offentlig forbruk. Det vil si at oljepengene vi bruker via handlingsregelen ikke vil være nok til å dekke underskuddet.

Da må vi enten kutte velferden eller øke skatteinntektene. Regjeringen har lagt vekt på det siste, nemlig at vi skal jobbe mer for å dekke inn mer av statens utgifter.

Jeg er enig i dette. Men perspektivmeldingen hadde vært mer relevant hadde den også diskutert hva politikerne selv kan gjøre for å få mer ut av våre knappe ressurser.

Få mer ut av pengene

For det henger ikke nødvendigvis sammen at selv om vi har en stor stat så må vi også ha stor statlig innblanding og detaljstyring.

Ta skolen. Norge er blant de landene der skolens ansatte har minst frihet til å bestemme over egen skolehverdag ifølge OECD. Skolehverdagen er bestemt sentralt: Standarder og planer lages i departementet/direktoratet, følges så opp av kommunen. For lærerne betyr det mengder med skjemaer som må fylles ut og planer som må følges opp. Dette tar tid vekk fra undervisning.

I motsatt ende er Finland med en offentlig skole som rangeres til å ha stor frihet over egen skolehverdag og som attpåtil leverer resultater langt over gjennomsnittet i OECD.

Detaljstyring er dyrt

Dyr detaljstyrt planlegging er også samferdsel skjemmet av. Et enkelt prosjekt kan kreve et par tiår i planlegging før spaden settes i jorden, om prosjektet da i det hele tatt vil bli gjennomført. For det er stortingspolitikere som både bevilger og bestemmer hvor det skal bygges. Slik tar prosessen tid og blir dyr.

I motsatt ende er Sverige. Der bevilger stortingspolitikerne midler mens fagmyndigheter beslutter hvor de skal investere eller vedlikeholde. Slik blir det mye god vei av.

Mer effektiv drift

Den norske velferdsmodellen forutsetter full sysselsetting men den forutsetter også effektiv drift. I perspektivmeldingen er regjeringen opptatt av det første. Skal politikerne få mer igjen for ressursbruken burde de også være opptatt av å effektivisere driften.

Det gjør de best ved å begrense detaljstyringen. Videre må de klare å prioritere og de må tørre å si nei. Da vil de få mer igjen for pengebruken. Det er som kjent på resultatene man til slutt vurderes.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar økonomi i Dagens Næringsliv 11. april 2013 med titteleren "Detaljstyrt stat". Foto: Katrine Lunke/Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på