Medarbeideres selvforståelse etter å ha opplevd suksess og nederlag er viktig kunnskap for en leder, skriver Øyvind Kvalnes ved BI.

BI FORSKNING: Øyvind Kvalnes om ledelse

Alex jubler. En ny kunde har signert kontrakt, etter lang og iherdig innsats fra Alex' side. Nå blir det mye å gjøre i tiden fremover. Hvordan kunne det gå slik?

«Det er i grunnen typisk meg», tenker Alex og er svært tilfreds med sitt eget bidrag til at kunden valgte å signere.

«Her er det mine kunnskaper og mitt pågangsmot som har gitt resultater for oss.»

For akkurat en måned siden var situasjonen annerledes. Da brøt forhandlingene med en annen kunde sammen, og kontrakten gikk tapt. Det skuffende utfallet kom helt uventet på Alex, som den gang forklarte det med en serie uheldige omstendigheter. Det hadde ikke skortet på Alex sin innsats.

«Maken til uflaks kan jeg ikke huske å ha opplevd tidligere.»

Forklarer suksess med egen fortjeneste, nedererlag er uflaks

Det finnes et mønster i måten Alex tolker og forklarer hendelser på. Når ting går bra, er det hans fortjeneste, mens det er uflaks når utfallet er motsatt.

Slike reaksjonsmønstre er emne for såkalt attribusjonsteori. Dette er en gren av sosialpsykologien som har utviklet seg fra arbeidet til psykologen Fritz Heider. Den tar for seg hvordan folk finner mening i hendelser som de selv har spilt en rolle i.

I hvilken grad forklares de ut fra indre eller ytre omstendigheter? De indre kan være personens evner, ferdigheter og innsats, mens de ytre er alt det tilfeldige som personen selv ikke har noen kontroll over.

Ulike mønstre

For kontrastenes skyld kan vi sammenligne Alex' selvforståelse med Kims. Kim har en tendens til å betrakte ethvert nederlag en bekreftelse på egen, personlig utilstrekkelighet. Når ting overraskende nok går bra, forklarer Kim det med heldige omstendigheter og flaks.

Mønsteret hos de to kan beskrives slik figuren viser.

Medarbeidernes selvforståelse

  Alex Kim
Suksess typisk meg flaks
Nederlag uflaks typisk meg

For en leder kan det være avgjørende å vite hvilken selvforståelse en medarbeider har i etterkant av at ting har gått bra eller dårlig.

Beruset av egen suksess

Alex har en tendens til å bli beruset av egen suksess, og til å fornekte egne mulige bidrag til et nederlag. Dette kan skape en oppskrudd og overdreven selvtillit. Det kan igjen føre til at Alex tar for store sjanser senere, eller ikke legger tilstrekkelig innsats inn i arbeidet sitt.

Lederens jobb kan være å få realisme inn medarbeiderens vurdering av hendelsesforløpet. Både indre og ytre faktorer har påvirket det flotte utfallet, og Alex bør være ydmyk nok til å innse det.

Kims leder har den motsatte utfordringen. En medarbeider som stadig tar nederlag på egen kappe, kan mangle gnisten til å gå løs på neste prosjekt med tilstrekkelig optimisme. Lave egenforventninger kan bli virkelighet. De blir gjerne selvoppfyllende profetier. Lederen må hjelpe Kim til å glede seg over å lykkes, og til å ta sin del av æren når ting går bra.

Aktør eller brikke?

Disse skillelinjene kan utdypes ved hjelp av begrepsparet aktør - brikke, som pedagogen Roald Nygård har skrevet om. Menneskers selvforståelse viser seg i måten de snakker om sitt eget handlingsrom på.

  • Aktøren er en som tillegger seg selv ansvar og innflytelse på hendelser i eget liv.
  • Brikken peker på de ytre omstendighetene, og skildrer seg selv som en fange av tilfeldigheter og andres makt.

Når aktøren sier «jeg tok meg ikke tid», sier brikken «jeg fikk ikke tid». En og samme person kan skifte mellom å omtale seg selv som aktør og brikke. Alex i figuren over forstår seg selv som aktør når ting går bra, og brikke når det går dårlig. Kim, derimot, er brikke i suksess og aktør i nederlag. Lederens utfordring kan være å bevege begge i retning av en moderat aktørforståelse av seg selv, både når det går bra og når det går dårlig.

Kjenn igjen mønstrene

Finnes det kjønnsmessige forskjeller i måten folk forklarer eget bidrag til suksess og nederlag?
Det finnes forestillinger om at menn er mer tilbøyelige til å ta personlig ære for seire, og til å forklare tap med uflaks. Forskningen på feltet gir foreløpig lite grunnlag for å trekke bastante slutninger om kjønnsforskjeller. Det er realistisk å tenke seg både Alex og Kim som mann og kvinne.

Det kan være nyttig for ledere å gjenkjenne mønstre i hvordan medarbeidere forklarer suksess og nederlag for seg selv og andre.

En leder kan bruke denne kunnskapen for å finne ut hva slags støtte og oppfølging den enkelte trenger for å bedre prestasjonene sine.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 8. april 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også benytte kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på