Boligeierne har, med god grunn, nærmest følt seg venneløse. Men til høsten er de velgere, skriver professor Ole Gjems-Onstad ved BI.

DEBATT: Ole Gjems-Onstad om skatt

Sentralbanksjef Øystein Olsen fremsto i Dagens Næringslivss referat av hans innlegg i Stortinget 21. mai 2013 som et særsyn: en norsk økonom som er skeptisk til økt boligskatt.

Ellers mener visst sentralbanksjefens fagfeller at ingen større ulykke har rammet norsk økonomi enn en lav boligskatt.

Venneløse boligeiere

Boligeierne har, med god grunn, nærmest følt seg venneløse. Langt inn i Høyre har høyere boligskatt hatt sterke talsmenn:

  • For eksempel det forrige skatteutvalgets leder, tidligere finansminister Arne Skauge.
  • Erna Solberg vet man ikke egentlig hvor står når det gjelder boligskatt, som med mye annen skattepolitikk.
  • Fremskrittspartiets Siv Jensen har tidligere sagt at hun ikke nødvendigvis er mot en klart skjerpet skatt på utleieboliger.
  • Arbeiderpartiet og norske økonomer er massivt for.
  • Det man i Norge etterhvert kunne kalle «Mediepartiet», sosialdemokratiske talerør som NRK, Aftenposten, Dagbladet mv., gir gjerne plass til dem som vil frelse norsk økonomi med mer boligskatt.

Smart grep

Aksen Arbeiderpartiet, Finansdepartementet og norske samfunnsøkonomer synes det har vært et smart grep at boligskatten de siste år er merkbart skjerpet. Strategien har vært å gjøre dette uten for mye oppstyr. Tildels har boligskattendringene vært uoversiktlige og tilfeldige for den enkelte.

Bor man i en kommune med kommunal eiendomsskatt, står man overfor tildels kraftige økninger siden et nytt statlig takseringssystem for boliger, også slår ut i eiendomsskatten.

Har man en fritidsbolig regulert som helårsbolig, er det noe så «abstrakt» som en sekundærbolig. Den skal skattes like hardt som en utleieleilighet, uten at noen politiker i åpen debatt har våget argumentere for at det er rimelig.

Misvisende retorikk

I tillegg er boligskatten «egentlig» en formuesskatt som bæres frem av en nokså misvisende retorikk om å «ta de rike». Er man for å oppheve eller redusere formuesskatten, som ville være en lettelse for mange jevne boligeiere i de store byer, sies man å ville gjøre livet lettere for milliardærer. Å bli identifisert med de superrike oppleves nokså misvisende for de fleste skremte boligeiere.

I Norge er det en stor skjevhet mellom ressursbruk per innbygger i by og distrikt. Byfolket betaler, men får per person relativt mindre igjen. Boligskatten forsterker dette skillet. Den er, ganske enkelt, en skatt på boliger i de store byer.

Feilslått boligpolitikk

Den tidligere sentralbanksjefen, som viste sin forretningssans blant annet ved å tape milliarder av felleskassen ved å selge Norges gull på helt galt tidspunkt, mente at skattepolitikken bidro til en boligboble.

Men Norge har også hatt en feilslått boligpolitikk som har gitt for få boliger der folk vil bo, ikke der politisk retorikk mener at de burde bo. Alt for generelle og vidtgående krav til universell utforming og andre ukloke boligreguleringer har gitt for få og for dyre boliger.

I tillegg har Norge en distriktspolitikk med et mål om spredt boligsetting som er det siste moderne og urbane unge mennesker ønsker seg.

Dødsfelle for politikere

Mange valgforskere med gjennomgående sosialdemokratisk bakgrunn synes også å overse sentrale politiske fakta. Boligskatt er ikke primært en fagøkonomisk problemstilling, men politikk i et demokrati. Uansett hva folk måtte tilkjennegi når de spørres på galluper, der frykten for det politisk korrekte kan styre, indikerer nordisk politisk historie at boligskatt er en dødsfelle for insensitive politikere.

Da sosialdemokratene ble kastet i Sverige, var boligskatten antagelig nokså avgjørende. Den svenske boligskatten var skremmende for svenske villaeiere. Nå er den svenske boligskatten omgjort og nærmest bagatellmessig. Knapt noen svensk politiker med overlevelsesvilje synes høyt å antyde en gjeninnføring av den tidligere harde boligskatten.

Den danske boligskatten er fortsatt meget høy, men også den ga antagelig reisepass til en sosialdemokratisk regjering og resulterte i det såkalte skattestopp.

Som velger kan du protestere

Offentlig kan det være vågalt å si det man tenker om boligskatten. Men helt anonymt, som velger, er det trygt å protestere: Hvis den rødgrønne regjeringen må gå til høsten, kan Ap, SV og Sp trolig sende en del av takken til Finansdepartementet og dens «lure» skjerpelse av boligskatten.

Skulle Høyre i eventuell regjeringsposisjon ha ønske om å vekke mer enn den lunkne skuffelsen fra forrige gang, må de ta et oppgjør med Finansdepartementets stadige tilstramning av boligskatteskruen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 27. mai 2013 med tittelen "Politisk ufølsom boligskatt".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på