Det er bare de flinkeste lærerne som kan bli superlærere. De som har knekket koden i klasserommet, skriver Johan From ved BI.

KOMMENTAR: Johan From om skoleledelse

  • Læreren er ikke det viktigste. Det viktigste er hva læreren gjør.
  • Læreren er ikke hovedsaken. Elevenes læring er hovedsaken.

Fordi vi stadig glemmer hva som er viktigst, hva som er hovedsaken, avspores skoledebatten, både i allmennheten og i politikken.

Høyre vil i følge Aftenposten 21. april 2013 innføre ordningen med “lærerspesialister”. Også Arbeiderpartiet er inne på de samme tankene.

Lærere endrer liv

Avisen gjengir alle de gode grunnene for at dette er gode tanker: Læreren er viktig. Knapt noe er mer veldokumentert i skoleforskningen. Lærere endrer liv. Deres betydning for elevers læring kan utviske de uheldige omstendigheter mange barn vokser opp i og lever under. Mange barn har feil foreldre for å gjøre det godt på skolen. Da er gode lærere gode å ha. Sanne ord!

Knapt noen faktor betyr mer for kvalitetsforskjeller i skolen enn ulikheter i lærerkvalitet. Derfor er det også slik at vi i de fleste skolesystemer må lete etter kvalitetssvikt, ikke først og fremst mellom skoler, men innen skoler.

Baksiden av historien

Men derfor har historien om de gode lærerne og deres betydning, også en bakside. Ved siden av de gode lærerne står de middels lærerne, eller til og med de dårlige lærerne. Det er disse to siste gruppene som er problemet.

Diskusjonen om superlæreren kobles nå til spørsmål om arbeidstid, lønn og likebehandling av lærere. Det er klassisk. Hver gang vi diskuterer hvordan vi skal forbedre skolen ender vi opp i en diskusjon om lærernes velferd.

Da taper barn og ungdom. For lærerne kan ikke være viktigst. Elevenes læring må være det. Men partiene vinner antagelig noen stemmer.

Lærerens oppgave i fokus

Derfor burde ikke skoledebatten handle så mye om lærerne, men mer om hva lærerne gjør når de underviser. Det er til dette temaet vi må koble spørsmålet om superlærerne. Det antydes at disse burde være ledere for skolens kvalitetsarbeid. Det er tull.

Ansvaret for skolens kvalitet er ledelsens og ingen andres. Skolen er ikke tjent med et nytt nivå som gjør avstanden mellom klasserommet og ledelsen enda større enn den er i dag.

Superlæreren bør ha en oppgave, nemlig å forbedre undervisningen i klasserommet. En viktig oppgave blir å hjelpe nye og gamle lærere til god, og i mange tilfeller, endret praksis. Det krever helt spesielle kvalifikasjoner.

Derfor er det bare de flinkeste lærerne som kan bli superlærere. De som har knekket koden i klasserommet. Det skal bli interessant å følge både utformingen av rollen og hvem som velges til å bekle den.

Referanse:

Artikkelen er publisert som bloggpost i Johan Froms skoleblogg 2. mai 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på