Skal forskere bruke tid på sosiale medier? Her er 15 grunner til at det kan være verdt det.

DEBATT: Audun Farbrot om forskningskommunikasjon

Forskere flest er ikke til stede i sosiale medier, selv om forskning er tema for mange av samtalene som foregår der. Selvfølgelig må du bruke din kostbare tid for å kommunisere forskning og kunnskap i denne mediekanalen.

Det finnes ikke snarveier til suksess og stort publikum. Hva kan du få igjen for å bruke tid på denne formen for kommunikasjon?

15 grunner til å vise ansikt i sosiale medier

Her er 15 grunner for forskere og andre kunnskapsarbeidere til å bruke tid i sosiale medier:

  • 1. Bli «berømt» på ditt fagfelt. Stadig flere bruker internett når de skal finne frem til kunnskap om et bestemt emne. Hva vil de finne om de søker på et av dine ekspertområder?
  • 2. Løfte frem fagfeltet ditt. Ulike fagområder må konkurrere om begrensede ressurser. Løft frem fagfeltet ditt gjennom en god tilstedeværelse i sosiale medier.
  • 3. Stort, potensielt publikum. Gjennom sosiale medier kan du nå et stort, potensielt publikum på tvers av landegrenser.
  • 4. Dele forskning og ny faglig innsikt. Kunnskap som deles vil lettere bli en del av samfunnsdebatten.
  • 5. Nettverk for samarbeid. Sosiale medier egner seg for faglig samarbeid. Du velger selv hvem du ønsker å bruke tid sammen med.
  • 6. Dialog og rask respons. Sosiale medier gir muligheter for å etablere toveis kommunikasjon med dine utvalgte målgrupper.
  • 7. Test tanker og ideer. Sosiale medier kan brukes i alle deler av forskningsprosessen. Du kan kommunisere om forskning underveis.
  • 8. Øvelse gjør mester. Sosiale medier gir ypperlig trening i å bli bedre til å skrive og kommunisere, i alt fra superkort format i mikrobloggtjenesten Twitter til så langt du bare vil.
  • 9. Hold deg oppdatert. Skal du lykkes i sosiale medier, må du være nysgjerrig på hva andre gjør. Finn frem til personer som deler nyheter og kunnskap som interesserer deg.
  • 10. Delta i samfunnsdebatten. Gjennom for eksempel en faglig blogg kan du sette agenda for debatten også i tradisjonelle medier. Og journalister leter stadig oftere etter gode historier og nyheter i digitale kilder.
  • 11. Dialog med studenter. Det er mulig å bruke sosiale medier til å øke læringsutbyttet til studentene dine. Du kan frigjøre tid ved å gjøre aktuelt materiale lett tilgjengelig gjennom sosiale medier.
  • 12. Koster lite. Med unntak av tiden du bruker koster det lite eller ingenting å kommunisere forskning i sosiale medier.
  • 13. Faglig brytning i det offentlige rom. Sosiale medier kan brukes til å diskutere de vanskelige spørsmålene i forskningsverdenen.
  • 14. Kilde til finansiering. Ved å delta i sosiale medier kan du bli et navn å regne med innenfor ditt fagområde. Dersom noen ønsker å finansiere utvikling av ny forskningsbasert kunnskap på ditt fagfelt, er det ingen ulempe at folk vet hvem du er.
  • 15. Stimulerende. Det kan til og med være morsomt og tilfredsstillende å få respons fra et større publikum.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 6. juni 2013. Innlegget gir en liten forsmak på boken: Farbrot, Audun: "Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere". Cappelen Damm. Lanseres i august 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på