Bedrifters samfunnsansvar er innimellom kanskje bare hyklersk retorikk. Men ord kan bli til handling, skriver professorene Atle Midttun og Nina Witoszek.

KRONIKK: Atle Midttun og Nina Witoszek om bedrifters samfunnsansvar

På vei til et møte i FNs Global Compact ble vi stoppet på flyplassen av en hyggelig kvinnelig toller. Vi utvekslet et par vennligheter før hun spurte oss om hva vi skulle i USA. «Global Compact? Har aldri hørt om det!» Vi fortalte henne at dette var FNs klubb for multinasjonale selskaper som påtok seg sosialt og miljømessige ansvar.

Inntil da hadde hun behandlet oss som normale intelligente mennesker, men nå så hun på oss med mistillit. «Tror dere virkelig tror på det tullet?»

Tull og hykleri

Anekdoten illustrerer utbredt oppfatning av bedrifters samfunnsansvar (CSR) og visjonen om sivilisert kapitalisme som tull og hykleri. Det kan vel være. Men følger ikke innføringen av bedrifters samfunnsansvar et mønster fra tidligere paradigmeskifter?

Det tok århundrer å avskaffe slaveriet eller å etablere likestilling.

Først ble talsmenn for disse prosjektene sett på som surrealister som forvekslet denne verden med det hinsidige. Deretter ble de hånt. Så kom gjerne en fase med argumentasjonsbasert avvisning. Men etterhvert begynte folk å tilslutte seg ideen, uten nødvendigvis å handle.

Hyklerifasen inntrådte. I denne fasen syndet man fortsatt, men mens man før syndet uten å bry seg, gjorde man det nå med dårlig samvittighet. Og etterhvert førte ord til handling.

I dette perspektivet er bedrifters samfunnsansvar en del av en langsiktig prosess for først å gi kapitalismen dårlig samvittighet - for så kanskje utløse reell sivilisering.

Megatrenden CSR

Megatrenden CSR møtes nå av tre oppfatninger som spenner over flere faser i siviliseringsprosessen:

  • Som «grønnvasking», der bedrifters samfunnsansvar tilslører uverdige arbeidsforhold og dekker over ødeleggelse av naturmiljøet og korrupsjon med etisk vås, selektiv rapportering og smart spinn.
  • Som «business case» for bedrifters samfunnsansvar, der miljømessig og sosialt gunstige forretningsstrategier er lønnsomme og drives av egeninteresse.
  • Som kritisk interessentdrevet, der et engasjert sivilsamfunn og mediepress fremtvinger industriell endring.

Næringslivets skyggesider

Men bildet må nyanseres. Forretningsdrift kan være så mangt, slik William Baumol påpeker: Forretninger kan drives av destruktivt eller kriminelt entreprenørskap, som målt ved størrelsen på den svarte økonomien i Europa tilsvarer cirka 20 prosent av bnp.

Forretninger kan også drives av uproduktivt entreprenørskap, som involverer inntjening fra kreative søksmål eller villedende risikoeksponering (sistnevnte utløste finanskrisen).Potensialet for bedrifters samfunnsansvar ligger først og fremst i Baumols tredje kategori: produktiv entreprenørskap, der fortjeneste er kombinert med verdiskapning til nytte for kundene og samfunnet.

Stilt overfor næringslivets skyggeside, påkaller mange statlig regulering. Men stater er også mangfoldige. Transparency Internationals korrupsjonsindeks viser således at mer enn to tredjedeler av verdens stater karakterisert ved betydelig korrupsjon. Bare et mindretall av stater kan styre rettferdig, og disse er dessuten svekket av globalisering.

Sjanseløst med CSR

Betyr det at CSR er sjanseløst?

Ikke nødvendigvis, men det betyr at paradigmeskiftet mot «sivilisert kapitalisme» ikke bare omfatter næringslivet, men også staten og det sivile samfunn. Den klassiske doktrinen om statlig styring må suppleres med bedrifters samfunnsansvar som et viktig element. I en videreføring av Montesquieus teori om balanse mellom statsmaktene, foreslår vi en styringsmodell basert på et samspill mellom stat, marked og det sivile samfunn - en slags Montesquieu versjon 2.1 for det 21. århundret.

Sivilsamfunnet får således en betydelig rolle sammen med staten og næringslivet. Samfunnsengasjement og mediepress kan dermed supplere og korrigere statlig styring.

Men vil slike styringsprinsipper stå seg når verdensøkonomiens sentrum forskyves mot øst og sør, med et dominerende Kina ved roret?

Vil asiatiske, søramerikanske og afrikanske arbeidstagere utvikle seg til middelklasser og kreve høyere sosiale og miljømessige standarder?

Babymelk og forurensningsskandaler i Kina er tegn på kritisk interessentdrevet CSR også i øst. Retorikken om samfunnsansvar i økonomien brer om seg. Kinesiske storbedrifter fanger opp global praksis med miljø- og sosialrapportering.

Fra ord til handling

Hykleriet er altså i gang også i øst og i sør og kan utløse handling etterhvert, som i slaveri- og likestillingskampen.

Likevel kan transformasjonen mot sivilisert kapitalisme stoppe opp. Vi ser også tegn til en splittende vekstmodell, der eliter beriker seg og utnytter store grupper fattige arbeidere på løse kontrakter. Sivilisert kapitalisme måtte kjempes frem i Vesten, og må sannsynligvis likeså i Østen.

Utnyttelse av hyklersk CSR-retorikk kan være et viktig virkemiddel.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 3. juni 2013 med tittelen "Et forsvar for hykleri".

Atle Midttun (red.): CSR and Beyond. A Nordic Perspective. Cappelen Damm, 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI og professor Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på