Innovasjon er flyttet fra lukkede prosesser i FoU-laboratorier til nye desentraliserte systemer – nettverk med stor åpenhet, skriver Eli Moen. Hun etterlyser en ny agenda for innovasjonspolitikk.

KRONIKK: Eli Moen om innovasjon

Den globaliserte økonomien er kjennetegnet av kontinuerlig innovasjon og eksperimentering i kombinasjon med et kontinuerlig press om kostnadskutt. Ny teknologi og nye løsninger kan nær sagt dukke opp hvor som helst og når som helst. Den teknologiske utviklingen er derfor blitt mer uforutsigbar og mye mer krevende for den enkelte bedrift.

Fordismens fall

Den tradisjonelle industriøkonomien er preget av standardisering og masseproduksjon med en hierarkisk organisering av produksjon og arbeid. Et slikt produksjonssystem er preget av relativ stabilitet, bare tidvis avbrutt av mer radikale innovasjoner.

I et slikt produksjonssystem konkurrerer bedriftene først og fremst på pris. Konkurransekraft oppnås ved å øke produksjonsvolumet slik at kostnadene per enhet blir redusert. Dette innebærer betydelige investeringer i faste anlegg, noe som igjen fører til en betydelig grad av rigiditet i produksjonssystemet.

Desentralisert produksjon og innovasjon

I løpet av de siste 20 til 30 årene har det vokst fram alternative produksjons- og innovasjonssystemer, blant annet som følge av ny teknologi, nye konsummønstre og en økt liberalisering av den internasjonale økonomien.

Industrien har i økende grad utplassert deler av produktdeler og komponenter til leverandører og underleverandører. Men ved å sette ut stadig større deler av produksjonen og andre funksjoner til andre, har forholdet mellom kunder og leverandører endret seg.

Fra å være et kjøp/salg-forhold, har det utviklet seg nære partnerskap der leverandører i økende grad bidrar med knowhow og nye former for tjenester.

Den tradisjonelle modellens sårbarhet

Den kontinuerlige utviklingen av nye løsninger har ført til at den tradisjonelle strategien – å satse på bare ett produkt eller en komponent – er blitt meget risikabel.

Den nye logikken blir dermed å bruke egen ekspertise i stadig nye anvendelsesområder, for på den måten å utvide handlingsrommet.

Diversifisering forutsetter imidlertid betydelig utviklingsarbeid. Det er vanskelig, spesielt for små aktører. På den annen side ser vi at kostnader og risiko forbundet med innovasjon i stadig større grad deles mellom kunder og leverandører, og etter hvert også med forretningspartnere, forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsinstitusjoner.

Innovasjon er flyttet fra lukkede prosesser i adskilte FoU-laboratorier til nye desentraliserte systemer – nettverk med stor åpenhet.

For bedriftene er derfor tilgangen på informasjon, ny teknologi og gode samarbeidspartnere blitt like viktig som egen ekspertise. For framtidig næringsutvikling i Norge er det av stor betydning at ulike typer av kunnskapsintensive bedrifter har klart å slå gjennom på globale markeder.

Den nordiske modellen

Det som karakteriserer denne typen bedrifter, er at de har utviklet forretningsmodeller som utnytter de mulighetene som ligger i et desentralisert produksjons- og innovasjonssystem: Kontinuerlig utvikling av kostnadseffektive løsninger, produkter og tjenester.

Det at nordiske bedrifter utmerker seg ved denne formen for arbeidsorganisering er samtidig et signal om at «den nordiske modellen», forstått som bred deltakelse og medbestemmelse i bedrifter åpne for læring og innovasjon, kan representere et institusjonelt fortrinn i en globalisert økonomi.

De deler av offshore-leverandørindustrien som er teknologisk og markedsmessig ledende, er gode eksempler på dette. For høykostland som Norge trenger man alternative modeller til forretningsstrategier kun basert på kostnadsledelse. For mobilgiganten Nokia med et sterkt fokus på kostnadsledelse, har dette nylig vært en smertefull erfaring.

Innlåsing i olje og gass

Utfordringen for Norge er olje- og gass-sektorens dominerende rolle. De nye funnene i 2011 representerer ingen løsning for framtidig norsk næringsutvikling. Tvert om. I løpet av kort tid kan utviklingen av skifergass og nye alternative former for ren energiproduksjon bidra til et betydelig fall i olje- og gassprisene.

I utgangspunktet har norsk næringsliv kompetanse som er relevant for andre former for energi-produksjon, men RECs nederlag innenfor solenergi viser at norsk industri ikke nødvendigvis er konkurransedyktig, selv på felt der man har vært teknologisk ledende og der man har basert seg på norsk kjernekompetanse. REC-eksemplet viser også at forretningsstrategier som primært er basert på kostnadskutt gjennom prosess-optimalisering alene er for risikable i et høykostland som vårt.

Innovasjonspolitikken: Quo vadis?

Hva slags tiltak kan innovasjonspolitikken møte nåværende utfordringer og en åpen framtid med?

Ser vi på hvordan politikkutformingen er innrettet, ser vi et styringssystem som er i utakt med hva som skjer i fronten i næringslivet.

Tradisjonell politikkutforming er basert på en instrumentell rasjonalitet der politikken er drevet av å finne årsak til problemer og deretter sette inn løsninger gjennom et hierarkisk styringssystem.

I et åpent og desentralisert innovasjonssystem derimot, er situasjonen så kompleks og ustabil at ingen av aktørene har total oversikt. Svarene som gis er i stor grad drevet fram nedenfra på tvers av og mellom organisasjoner.

For å møte denne situasjonen har flere land lagt om politikken i retning av en mer lærende tilnærming, blant annet ved å skape arenaer og nettverk med ulike samfunnsaktører fra næringsliv, forskning, offentlige sektorer og det sivile samfunn – også på tvers av landegrenser.

Norsk innovasjonspolitikk har gjennom en tiårsperiode tidvis vært heftig debattert. Situasjonen både innenlands og globalt tilsier i dag et enda sterkere fokus, samt en annen agenda for forsknings- og innovasjons-politikken.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Innsats nr. 1-2013 med tittelen "Nye utfordringer for innovasjonspolitikken". Et webmagasin fra Innovasjon Norge.

Se også:

Eli Moen: Forsknings- og innovasjonspolitikk, Norske utfordringer i lys av internasjonale endringer (BI Forskningsrapport nr. 1 2012, tilgjengelig her: http://bit.ly/12cMYA5 )

Peer Hull Kristensen m.fl.: Nordic Capitalisms and Globalization: New Forms of Economic Organization and Welfare Institutions, Oxford University Press 2012

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på