Hvorfor varierer intelligens? Og hvem er det egentlig viktig for?, undrer Jan Ketil Arnulf ved BI.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Vi lever i et intelligensfiksert samfunn og har dårlig samvittighet for det. Ett eksempel: Jeg hadde tenkt å kalle denne artikkelen «Om hvorfor det finnes dumme mennesker».

Tittelen var ment spøkefullt, men det slo meg at mange ville fyre seg opp over det arrogante utsagnet og hate meg i en grad som gjorde leseren blind for at poenget mitt var det motsatte: Jeg ønsker å raljere litt med betydningen av intelligens.

La meg først slå fast en ting: Jeg snakker her om «intelligens» som målt av IQ–tester. Målingene er langt mer robust enn vår evne til å forklare hva det er. Robustheten av målingene er en av grunnene til at vi ikke slipper unna begrepet.

Betydningen av intelligens

Intelligens, som målt av tester, gjør det mulig å forutsi skoleprestasjoner, treningsresultater og suksess i arbeidslivet. Det er selvsagt andre ting som spiller en rolle. Men intelligens er den kraftigste enkeltstående prediktoren for fremtidige prestasjoner – i alle skolefag og yrker, fra geografi via sveising til kokkeyrket og ingeniører.

Innenfor rekruttering sies det derfor at skal du bare vite en ting om kandidatene dine, så sjekk intelligensen for den gir best grunnlag for å gjette. Forutsetningen for at dette er mulig, er at intelligens varierer mer enn de fleste andre egenskaper.

Variasjonen er litt underlig. Viktige biologiske egenskaper pleier nemlig å samle seg rundt en optimal verdi. Kroppstemperaturer er stort sett de samme hos alle og endringer gjenspeiler viktige avvik som f.eks. sykdom. Den genetiske pigmenteringen av huden endrer seg raskt over generasjoner og tilpasser seg intensiteten i sollyset der man bor. Mennesker har stort sett akkurat to bein. Så hvorfor har folk ulik intelligens i en grad som påvirker livene deres merkbart?

Effekten av ulik intelligens

Den eneste jeg vet om som har befattet seg med dette spørsmålet på alvor er den amerikanske organisasjonsforskeren James March. I en artig artikkel fra 1991 simulerte han effekten av ulik intelligens hos grupper av mennesker. Det uventede svaret var at når intelligens varierer, vil det hjelpe grupper av mennesker til å lære hurtigere!

Her kommer et tankeeksperiment for å forstå hvordan dette er mulig: Tenk deg en gruppe mennesker som lever i en sekskantet verden, men det vet de ikke ennå – verden må oppdages først. De går omkring alene og i grupper og oppdager disse kantene. Noen av dem oppdager flere kanter om igjen, andre vet ikke sikkert hvilke kanter de har oppdaget. For å finne ut av dette, må de snakke sammen. Etter hvert blir de enige om fire av dem, og antar altså at verden er firkantet. Her er dumheten en ressurs, for den som ikke helt skjønner hva de andre snakker om blir ikke så lett fanget av de andres enighet. Han vil i stedet slå hodet mot både den femte og den sjette kanten en stund til. Etter hvert vil de andre kunne legge merke til det og inkluderer minst en kant til i sitt verdensbilde.

I virkeligheten har verden selvsagt astronomisk mange «kanter» eller fenomener å oppdage. March la inn store tall i sin simulering og fant ut at jo mer kompleks verden er, jo mer har gruppa å vinne på at ikke alle lærer like hurtig. Faremomentet her er et stygt fenomen som kalles «prematur konvergens», altså at vi blir enig om hvordan verden er på et for tidlig tidspunkt.

Beskytter mot skråsikkerhet

Uansett hvor intelligente vi er, er det nemlig ingen av oss som er smarte nok til å forstå alt. I tillegg har vi begrensede erfaringer. Men hjernen bryr seg ikke om det – de fleste av oss har følelsen av å forstå mye i hverdagen enda vi tar feil langt oftere enn vi er klar over. Det March fant, var at varierende intelligens i grupper av folk beskytter oss mot kollektiv skråsikkerhet.

For den enkelte er dette likevel ingen trøst. Den som tar feil vil oftest bare dunke hodet mot en vegg som allerede er oppdaget. Varierende intelligens var en styrke for grupper av mennesker i naturen. I dag kan du få i både pose og sekk på en enklere måte: Organisasjoner kan få samme effekten gjennom å ha en liten strøm av nyansatte. Hvis de nyansatte i tillegg er smarte, får man det beste av to verdener.

Men moralen er: Hvis du føler deg litt dum i dag, så husk at det er i fellesskapets tjeneste! Og til deg som godter deg over din IQ: Livet kan ikke vites. Det kan bare leves.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i NITO Refleks sommer 2013 med tittelen "Dumhet som ressurs". NITO Refelks er et magasin for medlemmer av NITO (Norges ingeniør– og teknologorganisasjon).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på