Ledelse handler om å se sine medarbeidere, både de som gjerne vil bli sett, og de som gjør så godt de kan for ikke å bli det.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

«Du ser meg ikke lenger!» Sukket kommer fra en erfaren ingeniør som kjenner seg usynlig. Han retter en anklagende pekefinger mot lederen sin. Ingeniøren har i lengre tid jobbet hardt og intenst med et prosjekt, uten å få noen særlig respons fra lederen.

Det kommer ingen tegn på anerkjennelse for det utførte arbeidet.

De som vil bli sett

Lederen har på sin side tenkt at hun kan konsentrere seg om nykomlingene og de mindre erfarne folkene. Hun har antatt at enkelte folk er selvgående, særlig de mest drevne og erfarne. Så har altså denne ingeniøren gått rundt i lengre tid og kjent seg usynlig.

For en leder er det en utfordring å forholde seg til de ufrivillig usynlige i egen organisasjon. Dette er folk som gjerne vil bli sett, og som kan miste motivasjon av å oppleve at ledere og andre ser tvers igjennom dem.

De som gjemmer seg bort

Så er det også krevende å være leder for medarbeidere som bevisst velger å gjøre seg så usynlige som mulig i arbeidshverdagen. For dem er det å gjøre seg usynlig en mer eller mindre bevisst strategi for å minimere egen arbeidsbyrde.

«Hvis lederen ikke ser meg, kan hun heller ikke pålegge meg flere oppgaver eller involvere meg i flere prosjekter». For den som tenker slik, gjelder det å gjemme seg bort eller være et helt annet sted når ansvar og arbeid fordeles. Å gjøre seg usynlig kan også være et mottrekk i møte med det som oppleves som en tyrannisk leder.

Gjøre folk usynlige

Mobbing og utstøtelse kan utøves ved å oppføre seg som om offeret ikke eksisterer. Det indirekte signalet til en som blir behandlet som luft er at han eller hun ikke er velkommen i fellesskapet.

For noen år siden gjorde ledelsen i en norsk fotballklubb et klønete forsøk på å få en uønsket trener til å si opp jobben sin frivillig. Det ville bli en billigere løsning for klubben enn å gå til oppsigelse. Alle i klubbapparatet fikk beskjed om å oppføre seg som om denne treneren var usynlig. Ingen skulle se på han eller snakke med ham. Selv når Dagsrevyen kom på besøk og filmet opptrinnene, fortsatte dette pinlige forsøket på utstøtelse gjennom usynliggjøring. Til slutt ble det avblåst, og treneren fikk oppsigelse med kompensasjon.

Potensialet som ligger i å være usynlig har vært tematisert i flere århundrer.

I Platons verk «Staten» finner vi historien om gjeteren Gyges, som finner en ring som kan gjøre ham usynlig. Med ringen på fingeren kan Gyges velge om han vil være synlig eller usynlig. Denne makten bruker han til å bryte seg inn på slottet, forføre dronningen og sammen med henne legge planer for å drepe kongen. Gyges manøvrerer seg til toppen av samfunnet ved hjelp av usynlighetsringen. Moralske hemninger fordufter hos gjeteren når han kan gjøre ting i det skjulte.

Synlig eller usynlig

Platon selv forsøker å ha motforestillinger til sin egen historie. Det er ikke slik mennesket egentlig er, hevder han. Vi har en samvittighet som virker, selv når ingen kan se oss.

Historien om Gyges gjør likevel inntrykk. Den er egnet til å sette i gang interessant selvrefleksjon. Hvordan ville jeg selv brukt muligheten til å skru av og på egen synlighet? Ville det blitt igjen tilstrekkelig indre moralsk motstand til å si nei til fristelser til høyre og venstre?

Makt i det skjulte

Også i vår tid kan det ligge makt i å kunne være usynlig. I politikk og næringsliv kan det være hemmende for maktutøvelse å være en aktør med alles øyne på seg. Bedre da å bevege seg i det skjulte, i skyggene hvor en kan sette spor etter seg uten at noen andre merker det.

De demokratiske idealene peker i en annen retning, mot et åpent og gjennomsiktig system hvor en kan se hvem som bestemmer hva og på hvilken måte. Det gir grunnlag for kritisk vurdering av om spillereglene er fulgt, og for å ta stilling til hvem som fortjener videre politisk og økonomisk støtte.

Ledelse handler om å se

Ledelse handler om å se sine medarbeidere, både de som gjerne vil bli sett, og de som gjør så godt de kan for ikke å bli det. I en velfungerende organisasjon vil det sjelden være behov for å gjemme seg bort og lengte etter usynlighet. Gyges ring vil være overflødig, siden den ikke øker sjansene for å lykkes i samarbeid med kollegaer.

Det å være synlig for sin leder og sine kollegaer tas som en selvfølge i miljøer hvor en har ambisjoner om å skape kreative gjennombrudd og magiske resultater sammen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 8. juli 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på