En dult kan være en effektiv måte å korrigere kolleger på. Men av og til må det skarpere lut til, skriver Øyvind Kvalnes ved BI.

KRONIKK: Øyvind Kvalnes om dulting på jobb

Begrepet dult beskriver en metode for å bevege mennesker til å gjøre positive endringer i egen livsførsel.

Tanken er at en forsiktig dult kan få folk til å våkne opp, og skjønne at de bør spise sunnere, slutte å røyke, ta mer hensyn til miljøet, bli flinkere til å spare, og så videre.

Alternativet til en dult kan være en røff dytt. Noen står over deg og tvinger igjennom endringer. Den som dytter tror ikke at du vet ditt eget beste, og tar derfor affære. Dulteren derimot, har tro på at du etterhvert kan finne ut av ting på egenhånd.

Dultbølgens start

Dultbølgen startet i 2008, med utgivelsen av boken «Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness», skrevet av Richard Thaler og Cass Sunstein.

Forfatterne kombinerer kunnskap fra psykologi og behavioristisk økonomi til å foreslå hvordan myndigheter og organisasjoner kan påvirke adferd på alternative måter. Utgangspunktet deres er empirisk forskning som viser hvor irrasjonelle vi er i kritiske situasjoner. Slapp og kortsiktig tenkning gjør at vi oppfører oss på måter som ikke er til vårt eget beste. Det går ut over helse, miljø og livskvalitet, både for hver enkelt person, og for generasjoner som kommer etter oss. Samtidig verdsetter vi personlig frihet, som også inkluderer friheten til å være irrasjonell og korttenkt.

En dult er et vennlig signal om at det kan være på tide å koble på fornuften.  Politiske og sosiale dimensjoner ved dulting har blitt drøftet tidligere her i landet, blant annet i Minerva nr. 3, 2009.

Dulting på jobben

Hva så med dulting som en reaksjonsform i relasjoner på jobb? Du kan være vitne til at en kollega eller leder er i ferd med å gjøre noe dumt eller er på vei inn i et dårlig mønster - spørsmålet er hva du bør gjøre.

Din oppfatning er at dette er en person som:

  • har for høy selvtillit i sitt forhold til arbeidsoppgaver.
  • pleier for tett omgang med en leverandør.
  • burde jobbe mindre overtid og tenke mer på familien.
  • venter for lenge med å be om råd og assistanse.
  • blir i overkant sint på folk som har motforestillinger.
  • jevnlig bruker lunsjen til å fornærme kollegene sine.
  • tar for store sjanser med bedriftens midler.
  • mistrives og burde tenke på å bytte jobb.
  • slurver mer og mer i arbeidet sitt.
  • er i ferd med å plagiere arbeidet til en kollega.

I hvilken grad bør du ta et initiativ i en slik situasjon? Det er gjerne ubehagelig å gripe inn og kommentere andres oppførsel. Det smaker av paternalisme. De færreste ønsker å opphøye seg selv til pateren som har oversikt og visdom nok til å rettlede andre. Samtidig er det for ille å være passiv tilskuer til at en god kollega ser ut til å ødelegge for seg selv og andre.

Ulempen med dult

Ulempen med en dult er at den er en utydelig meddelelsesform. I kritiske situasjoner trengs det klar tale. Innen luftfart finnes det et begrep som ligner på dult, nemlig hint og håp. Ved en rekke flyulykker er det avdekket at enkelte i mannskapet har forstått at situasjonen er farlig, uten at piloten gjør det. I stedet for å si tydelig ifra om dette, har de gitt piloten et hint, og håpet på at det skal være nok til at han eller hun skjønner alvoret.

I ett tilfelle lå flyet altfor lavt i terrenget. Piloten var ikke klar over det, men førstestyrmannen ved hans side var det. I denne livsfarlige situasjonen valgte sistnevnte å si: - I dag ser vi de trærne veldig godt. Han prøvde seg med et hint, men det ble dessverre aldri fanget opp. Det endte med krasjlanding.

En grunn til at dult foretrekkes fremfor dytt, er trolig at det gir oss en mulighet til å gjøre retrett. Tenk om den du dulter til tar det ille opp, og ber deg slutte å snoke i andres saker. Da kan du raskt svare at det ikke var ment slik. Slett ikke. Hvis du derimot har dyttet noen, er det vanskeligere å få til en smidig tilbaketrekning. Da står du midt oppe i det, og må være villig til å ta den ubehagelige samtalen som følger.

Vakkert med dult som virker

Å dulte kan være den foretrukne reaksjonen fra en konfliktsky person. Jeg ser at noe alvorlig er på gang som kan stanses, men vil for all del unngå munnhuggeri og bråk. Da forsøker jeg med en dult. Hvis ting går galt, så kan jeg peke tilbake på denne dulten, og hevde at jeg prøvde å si fra, men at de ikke ville høre på meg.

Når en dult virker, er det et vakkert syn. Her foregår det avansert kommunikasjon, rett foran øynene våre. En person er i ferd med å dumme seg ut, men en venn er på plass med en liten dult. Mer skal det ikke til for at personen tar seg sammen og blir oppmerksom på at jobben må gjøres på en helt annen måte, eller får en annen aha-opplevelse via dulten.

Skarpere lut må til

Både dult og dytt kan høre med i en persons repertoar for å gi tilbakemeldinger. Trekk ved situasjonen kan avgjøre om det holder med en dult, eller om det er en dytt som må til. Dult gir mulighet for å finne en middelvei mellom paternalisme på den ene siden, og passiv tilskuermentalitet på den andre.

I andre tilfeller er en dult en veik og feig respons til hendelser som er så alarmerende at det må skarpere lut til, mye skarpere. Noen ganger står det for mye på spill til at en dult er nok.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 29. juli 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på