Du kan tjene mye på å bytte bank. Likevel er det få som gjør det. Tor W. Andreassen identifiserer fem grunner til at vi ikke bytter bank.

DEBATT: Tor W. Andreassen om forbrukeratferd

DNB la i sommer (11. juli 2013) frem sitt beste kvartalsresultat noen sinne. Mye av forklaringen ligger i at de låner inn penger til en lavere rente enn de låner ut til publikum. Finansminister Johnsen har uttalt at DNB bør dempe seg – noe DNBs sjef Bjerke fnyser av. Forbrukerrådets leder Randi Flesland oppfordrer kundene til å vise sin makt ved å skifte bank.

Et enkelt søk på Finansportalen.no for et lån på 2 millioner kroner for å finansier et hus til 6 millioner kroner over 20 år viser en forskjell mellom biligste og dyreste bank på over en halv millioner kroner. Den som velger den dyreste banken betaler et betydelig beløp i merkostnader.

Med dette som utgangspunkt skulle man tro at mange kunder ville opptre økonomisk rasjonelt og skifte bank. Dessverre er det bare fem prosent av bankkundene som skifter bank. Hvordan kan man forstå det? Det kan ikke bare skyldes at vi har det så godt!

Derfor bytter vi ikke

Vår forskning på serviceinnovasjoner og adopsjon av nye tjenester forteller oss at de aller fleste kunder ikke ønsker å skifte av fem grunner.

  • 1. Mennesker har i utgangspunktet et naturlig ønske om å opprettholde nåværende løsning. Vi kaller det en skjevfordeling mot status quo.
  • 2. For det andre har mennesker en innebygget aversjon mot å tape. Dette kan best forklares med et eksempel. Tenk deg at noen tilbyr deg et veddemål: fem kroner gevinst/tap ved å kaste mynt. Du vet at det er 50 prosent sjanse for at du kan tape eller vinne og du sier ja. Men hva om innsatsen endret seg til fem millioner kroner. Mens sannsynligheten er den samme, vil de aller fleste vil takke nei. I praksis ser vi mennesker systematisk overvurderer sannsynligheten for tap.
  • 3. For det tredje har vi eieeffekten som gir seg utslag i at vi vet verdien av det vi har i dag, men er usikker på verdien av det vi ikke besitter. Kort fortalt går dette ut på at mennesker raskt utvikler et emosjonelt forhold til ting de eier selv etter svært kort tid – noe som gjør det vanskelig å bytte til noe nytt.
  • 4. For det fjerde har vi vaner. Desto mer innarbeidet de er, desto vanskeligere er de å endre. I praksis finner vi dette ved at mange har opparbeidet seg et forhold til en ansatt som de alltid har hjulpet dem eller at man alltid har benyttet samme bank.
  • 5. Til slutt har vi mestringseffekten hvor mange tviler på at de klarer å skifte bank uten betydelig innsats eller hjelp. Et annet fenomen kan være at man tviler på at man vil kunne lære seg de nye bankrutinene, passord, pin-koder, eller kontonummer. At man betviler sine egne evner eller ferdigheter, er noe som ofte kommer med alderen.

 I sum er disse forholdene slik at de for de aller fleste mennesker leder til at man ikke gjør noe – en beskrivelse som passer svært godt på norske bankkunder.

Om man skal være kynisk. kan man si at alt dette vet banksjefene og har tillagt seg en forretningspraksis hvor de vet at de kan gjøre svært mye før de store masser av bankkunder stemmer med føttene og går et annet sted. At Nordea, DanskeBank, og DNB i følge Norsk Kundebarometer har henholdsvis 15, 15 og 10 prosentpoeng lavere kundetilfredshet enn den beste – Skandiabanken (83), sier litt. 

Forbrukerrådet har rett i sin oppfordring til publikum: Skift bank! Kanskje de heller burde si: Den som ikke skifter bank fortjener bank!

Referanse:

Artikkelen er publisert som blogginnlegg i Tor W. Andreassens fagblogg 11. juli 2013 med tittelen "Hvorfor man ikke skifter bank".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på