Blir vi bedre borgere av å lese aviser, høre radio og se fjernsyn?, undrer professor Rune J. Sørensen ved BI.

KOMMENTAR: Rune J. Sørensen om medias effekter

Media vrir politikernes oppmerksomhet. Ofte til befolkningens fordel. Hva da med problemene som ikke synes i media?

Nyhetsmedia skal informere, avsløre og stille politikerne til ansvar. Slik blir det enklere for oss velgere. Vi kan stemme på de dyktige, hardt arbeidende og ærlige, og kvitte oss med de slappe, udugelige og korrupte.

Men virker det slik? Blir vi bedre borgere av å lese aviser, høre radio og se fjernsyn? Ansporer media de folkevalgte til å bekymre seg for befolkningens velferd? Eller ville demokratiet fungert like godt uten?

Med og uten media

Det siste tiåret har en ny generasjon økonomer publisert en serie innovative analyser av medias effekter. Utgangspunktet er naturlige eksperimenter. Media kan av tilfeldige grunner ha belyst livssituasjonen for en del av befolkningen, men ikke for en annen. Ved å sammenligne, kan en finne effektene.

God mediedekning skal gi informasjon og vekke politisk interesse. Den svenske økonomen David Strömberg har i et pionerarbeid analysert effektene av radio i USA. Fra begynnelsen på 1920-tallet fikk ulike regioner tilgang til radio på forskjellige tidspunkter. Ved å sammenligne de med og uten tilgang på radio, fant han at radio stimulerte folk til å stemme ved valgene. Deltakelsen økte mest i utkantområdene. Andre har vist at avisdekning fører til økt valgdeltakelse.

For fjernsyn er bildet annerledes. TV ser ut til å redusere valgdeltakelsen, særlig når lokalvalg ikke faller sammen med nasjonale valg. Fordi aviser er den viktigste kilden til lokal informasjon kan forklaringen være at fjernsynet fortrenger aviser og avislesing.

Påvirker politikere og politikk

Media påvirker også politikere og politikken. Også her er Strömbergs studie fra radioens barndom er illustrerende. De områdene i USA som hadde tilgang på radio på 1920- og 1930-tallet, mottok mer økonomisk støtte fra myndighetene gjennom New Deal-programmet. Informasjon ledet til politisk sjenerøsitet.

Et annet eksempel er statlig nødhjelp ved katastrofer. I India bidrar myndighetene mer med matvarehjelp til regioner som er dekket av aviser på et lokalt språk. De reagerer lite når behovene ikke dekkes i media. Demokrati avverger nød, men bare når behovet er allment kjent.

Nyhetsdekning gir økt gavmildhet

Kanskje er det viktigere å avhjelpe nød når våre folkevalgte vet at velgere kjenner situasjonen? Er det forskjeller i nødhjelp som avhenger av om nyhetsdekningen må konkurrere med andre nyheter eller ikke?

Erfaringen fra USA er denne: Hvis nødssituasjonen inntreffer samtidig med olympiske leker blir idretten viktigere enn nød og elendighet. Jo mer nyhetsdekning, desto større gavmildhet.

Nyhetsdekning fører til at folkevalgte bekymrer seg mer om folks velferd. Skyldes dette at velgerne straffer politikere som tenker mer på seg selv enn på befolkningen? I Brasil ble kommuner trukket tilfeldig ut for korrupsjonsgransking, og resultatene ble formidlet til media. I korrupte kommuner hadde ordføreren en lavere sannsynlighet for gjenvalg. Denne effekten var sterkest når kommunen var dekket av lokale radiostasjoner. En norsk studie har vist at lokal avisdekning bidrar til at kommunene leverer flere tjenester med de samme inntektene.

Kontroll over media

Kontroll over media kan være nøkkelen til popularitet. Alle politikere vil påvirke hva som står i media. Dette er "capture-hypotesen": media kontrolleres av de som skulle vært gjenstand for kritisk journalistikk.

I Russland har makthaverne tatt kontroll over de dominerende fjernsynskanalene. En privat fjernsynskanal —NTV —kunne imidlertid tilby uavhengig nyhetsdekning i en periode før valget til nasjonalforsamling i 1999. Eieren av NTV støttet opposisjonspartiene.

I de områdene hvor befolkningen kunne se NTV ble oppslutningen til regjeringspartiene vesentlig lavere enn i andre områder. Senere ble kanalen tatt over av energiselskapet Gazprom. Ved valget i 2003 var det ikke mulig å spore noen forskjeller.

Media vrir oppmerksomheten

Media vrir altså politikernes oppmerksomhet, og oftest er det til befolkningens fordel. Forskningen tyder på at de alvorligste problemene er de vi ikke får se. Grunnen kan være smarte spindoktorer og informasjonsavdelinger som tilbyr nyheter til ulike media.

Vi har mye skjult påvirkning i form av saker som er finansiert og solgt inn av departementer, selskaper og interessegrupper. Slik påvirkning kan være en form for «capture», og dette undergraver nyhetsmedienes kritiske rolle.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Nationen 29. juli 2013. Spesielt interesserte kan lese en utvidet versjon av artikkelen som inneholder referanser til vitenskapelige artikler. Lenke til utvidet versjon: Hvis media ikke fantes (pdf).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på