Ledelse er et farlig ord i forklaringer. Det er for abstrakt, upresist og sårbart for maktmisbruk, skriver Jan Ketil Arnulf ved BI.

KRONIKK: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Gjørv-kommisjonens rapport gjorde det stuerent å kritisere staten for «manglende ledelse». Mens alle la seg flate for kritikken, ble den synligste konsekvensen at man fjernet en politidirektør som ikke var på åstedet i gjerningsøyeblikket.

Nå sier ministeren at den nye politistudien gir oss bedre ledelse, men bør det berolige noen?Ledelse er et farlig ord i forklaringer fordi det er for abstrakt, upresist og sårbart for maktmisbruk. Det er derfor lettere å skjule seg bak det enn å bruke det til noe konkret.

Abstrakt ord

Ordet ledelse er omtrent like abstrakt som ordet mat. Tenk deg en restaurant der du spør kelneren om hva de serverer, og han svarer: mat, selvsagt. Du bestiller derfor «litt mat til forrett, litt mer mat til hovedrett, og så litt mat til dessert,» og er naturligvis spent på hva du får. Man kan kritisere veikroer i Norge for mye rart, men sjelden for mangel på mat.

I spørsmål om mat skjønner folk at slike diskusjoner er bortkastet, men pussig nok ikke i diskusjoner om ledelse. I maktens sentrum blir begrepet ledelse oppfattet som et mysterium som bare de innvidde forstår seg på.

Makten bestemmer

Ingen ledere tør si rett ut at de ikke skjønner hva ledelse er, eller hvordan det skal konkretiseres, for da ville de høres ut som biskoper som er usikre i troen. Slik oppstår dette-skal-ikke-du-bry-deg-med-ledelse, der den som er høyere opp alltid vet bedre enn sine undergitte hva ledelse er. Innholdet av begrepet ledelse bestemmes til enhver tid av makten.

Både for demokratiets og samfunnsutviklingens del ville det være en fordel om debatten om ledelse ble mer konkret og mindre tannløs enn vi har opplevd etter Gjørv-kommisjonens rapport. Et par kritiske punkter handler om styring, planer, usikkerhet og ansvar.

Forveksles med styring

Når begrepet ledelse oftest forveksles med styring, skyldes det troen på at problemer kan løses gjennom en ny og genial plan. Dessverre er sannsynligheten for at en plan slår feil proporsjonal med planens omfang.

Østfoldbanen er et godt eksempel på mange tiår med kontinuerlige kriser møtt med like kontinuerlige planer. Helse Sør-Østs unødige dødsfall, korridorpasienter og 36.000 udekkede sykepleievakter neste år skyldtes en ufeilbarlig plan. Kompetanse er mer enn stillingshjemler og bygningsmasse, og synergier er mer et håp enn en garanti.

Å la seg berolige av en plan er logisk beslektet med å spise menyen i stedet for maten. Store planer legitimerer ledelsesmonopoler av typen Helse Sør-Øst og NSB. Men slike systemer holder helse og samferdsel som gisler fordi vi ikke får noe å sammenligne med.

Kjernen i «ledelse» er frihet til å håndtere den usikkerheten som nødvendigvis kommer på vei mot resultater. Overgangen fra regelstyrt lydighet til målstyrt oppslutning er ikke tilfeldig, men effektivitetsdrevet, og Gjørv-kommisjonens rapport tyder på at dette ikke har skjedd i stor nok grad i det offentlige.

Overgangen til «målstyring» i offentlig sektor har ofte bare skapt nye, forkledde former for regelstyring, som for eksempel de uetterrettelige, tildels hemmelige, oppdragsdokumentene som ingen kan måles mot.

Skalkeskjul for robot-tenkning

Begrepet ledelse brukes nå som skalkeskjul for en totalitær, angstbitersk robot-tenkning som forutsetter at alle løsninger er kjent på forhånd og renvasker alle hvis de bare har gått etter boka.

Hvis begrepet ledelse skal være meningsfylt og kontroversielt i den offentlige debatten, må det knyttes til resultatorientering, faglig eksperimentvilje, initiativ og oppslutning. Den 22. juli 2011 utviste campingturistene en verdibasert fleksibel respons som både politi og forsvar manglet.

Mysteriet ledelse

Noe ved offentlig administrasjon later til å drepe et initiativ som medarbeiderne ville tatt mens de var på ferie.Offentlige «konsernsjefer» har laget seg maktmonopoler der de bare holdes ansvarlige overfor regler de selv har vært med på å utarbeide. De tjener på å gjøre sine enheter større og mer totalitære, ikke mer innovative eller slagkraftige.

Usikkerhet omtales som en overraskelse og ledelse forblir et mysterium for innvidde eliter.

Skal vi få mer ledelse og mindre styring må debatten om ledelse bli mer konkret: Vi må forlange klarere beskrivelser av det handlingsrommet som kreves for å håndtere usikkerhet, tilliten dette forutsetter, og hvilke konsekvenser resultatene skal få.

Politikerne tar større risiko enn de ansatte lederne fordi de sitter på valg. Det er mulig å kombinere større råderett med mindre makt og større ansvar.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 23. juli 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på