Er det akseptabelt for en norsk bedrift å betale penger under bordet til en afrikansk politisjef?, spør Øyvind Kvalnes ved BI.

KRONIKK: Øyvind Kvalnes om etikk og ledelse

En børsnotert norsk bedrift skal etablere seg i et afrikansk land. I dette landet er det obligatorisk at alle ansatte går gjennom et kurs i helse, miljø og sikkerhet. Det eneste tilgjengelige kurset holdes av lokale politifolk. Kurset får meget gode skussmål fra andre europeiske bedrifter som har sendt medarbeiderne sine på det.

Det eneste som virker betenkelig er at betalingen for kurset i sin helhet skal settes inn på den private bankkontoen til politisjefen.

Den norske staben i landet er splittet i synet på om dette er akseptable vilkår eller ikke. Enkelte mener dette lukter av svart arbeid og korrupsjon, mens andre sier at det gjelder å tilpasse seg lokale forhold.

Hva bør bedriften gjøre?

Navigasjonshjulet for etisk analyse

I våres har 250 masterstudenter på BI drøftet denne situasjonen til eksamen i et kurs i forretningsetikk. Blant spørsmålene de bruker i analysen sin er:
  • Jus: Har vi lov til det?
  • Identitet: Er det i samsvar med verdigrunnlaget vårt?
  • Omdømme: Vil vi beholde troverdigheten vår?
  • Moral: Er det i samsvar med våre personlige og felles oppfatninger om rett og galt?
  • Økonomi: Lønner det seg?
  • Etikk: Lar det seg forsvare ut fra etiske prinsipper og teorier?

Disse spørsmålene er hentet fra Navigasjonshjulet for etisk analyse, som jeg har utviklet sammen med Einar Øverenget. Spørsmålene danner grunnlag for en refleksjonsprosess som skal lede frem til en konkret beslutning. Hva gjør vi?

De beste besvarelsene på denne oppgaven er balanserte, og avveier momenter for og imot å betale penger til den lokale politisjefen. I Norge ville slike betalingsvilkår blitt stemplet som bidrag til svart arbeid, og derfor uakseptable.

Likhetsprinsippet

Så kan vi anvende det aristoteliske likhetsprinsippet, som sier at like tilfeller skal behandles likt, og at forskjellsbehandling krever at vi kan peke på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene.

Hva er mulige relevante forskjeller mellom en norsk og en afrikansk kontekst, som gjør at det likevel kan være aktuelt å si ja i dette tilfellet? Studentene drøfter om forskjell i økonomisk utvikling, kultur, tradisjon og lokal moral kan gi grunnlag for å akseptere betaling til politisjefen i et afrikansk land.

Historien om politiets HMS-kurs er fra virkeligheten.

Enkelte ledere i den aktuelle bedriften mente intuitivt at det ville være galt å akseptere betalingsvilkårene. I forkant av analysen opplevde de noe som studentene har lært seg å kalle moralsk dissonans: En manglende samklang mellom egne moralske overbevisninger og alternativet som foreligger. I noen tilfeller er dette nok til at en setter ned foten og sier nei.

Teknikker for å senke terskelen

I andre kan en bevege seg inn i en prosess som kalles moralsk nøytralisering, et forsøk på å overbevise seg selv om at den opprinnelige moralske intuisjonen var feil, og at det likevel er akseptabelt å handle på denne måten.

Kriminologene Sykes og Matza identifiserte på 1950-tallet fem nøytraliseringsteknikker:

  • Benektelse av ansvar
  • Benektelse av skade
  • Benektelse av offer
  • Fordømmelse av fordømmeren
  • Appell til høyere lojalitet.

Alle disse teknikkene kan brukes for å senke terskelen for å gjøre noe som en opprinnelig kjenner er moralsk uakseptabelt. Nøytralisering kan få egne motforestillinger angående bestikkelser og korrupsjon til å fordufte.

Greit med penger under bordet?

Hva bør den norske ledelsen i det afrikanske landet svare på tilbudet om HMS-kurs?

Ifølge et stort flertall av masterstudentene mine bør de nekte å betale penger inn på den private kontoen til politisjefen. De argumenterer med at denne ordningen trolig er ulovlig både ut fra lokal, internasjonal og norsk lov. Siden selskapet er børsnotert i Norge, gjelder også norsk lov.

Videre mener studentene at det kan gi et betydelig omdømmetap om historien blir kjent. Den umiddelbare moralske intuisjonen om at dette er galt, bør etter deres syn skjermes mot nøytralisering og bortforklaringer. Etisk sett ser de ingen relevant forskjell mellom å betale under bordet til en norsk og en afrikansk politisjef.

Den norske bedriften som faktisk sto i denne situasjonen, endte opp med å sette betalingen for kurset inn på kontoen til politisjefen. Det kan hende at dette er normal praksis for norske bedrifter i utlandet, og at masterstudentene er for ferske og uerfarne til å forstå logikken i dette.

Argumentene deres er likevel så gode at de fortjener å bli tatt på alvor av norske ledere som skal etablere virksomhet i land hvor bestikkelser, korrupsjon og svart arbeid er en del av hverdagen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 10. juli 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på