Hvitsnippdømte får friere soningsforhold enn andre kriminelle og har det bedre i fengsel enn andre fanger, skriver Petter Gottschalk.

KOMMENTAR: Petter Gottschalk om hvitsnippkriminalitet

At hvitsnipper får bedre og friere soningsforhold, for eksempel på Bastøy, blir iblant begrunnet med sensitivitetsteori.

Advokaten hevder at det vil være en større belastning for en hvitsnippkriminell enn for en annen kriminell å oppleve ordinære soningsforhold. Advokaten vil påstå at overgangen fra et liv i frihet med privilegier og mulighet for økonomisk utfoldelse til et liv i ufrihet og regulerte forhold vil være en større belastning for hvitsnippen enn for en gatekriminell, som har levd under vanskelige kår også utenfor fengselsmurene. Advokaten påstår at hvitsnippklienten vil være mer sensitiv og sårbar ved innesperring i et vanlig fengsel.

Hvitsnippene har det bedre

Forskning utført av Stadler med flere (2013) viser imidlertid at det ikke er noe empirisk grunnlag for sensitivitetshypotesen. Tvert imot viser deres undersøkelse at hvitsnipper sammenlignet med andre innsatte har:

  • Mindre problemer med søvn
  • Mindre problemer med å finne venner
  • Mindre frykt for egen sikkerhet
  • Mindre generell problemopplevelse ved fengselsopphold.

De amerikanske forskerne intervjuet både hvitsnipper og andre innsatte i fengsel.

En lignende undersøkelse ble gjennomført av Dhami (2007) i England. Dhami intervjuet innsatte i et britisk fengsel om hvordan de opplevde omgivelsenes reaksjoner på dem som hvitsnippdømte. Responsen var entydig: De opplevde positive reaksjoner fra både fengselsbetjeningen og andre innsatte. Svært annerledes er det for sedelighetsdømte.

100 norske hvitsnipper årlig

Hvert år blir i gjennomsnitt hundre personer (94 menn, seks kvinner) dømt til fengsel her i landet for hvitsnippkriminalitet.

Begrepet hvitsnippkriminalitet - white-collar crime - ble introdusert av den amerikanske kriminologen Edwin Sutherland i 1939. Han definerte hvitsnippkriminalitet som forbrytelser begått av personer med respektabilitet og høy sosial status, som utfører forbrytelser innenfor rammen av sitt yrke. Som del av definisjonen er klassetilhørighet med.

Sammen med kollega Jan Ketil Arnulf (2013) identifiserte jeg 28 norske hvitsnippdømte som var heroiske ledere før de ble avslørt for økonomisk kriminalitet. Disse personene tilfredsstiller i størst grad Sutherlands opprinnelige definisjon.

De avslørte heltene ble i gjennomsnitt dømt til fengsel i tre år, mot to år for de andre i min forskningsdatabase på mer enn tre hundre hvitsnippdømte. Forskjellen skyldes nok i mindre grad at de var helter, den skyldes nok snarere at beløpet som ble misbrukt, var langt større: 184 millioner kroner i gjennomsnitt for heroiske hvitsnipper og 52 millioner for andre hvitsnippdømte.

Referanser:

  • Stadler, Benson og Cullen 2013: Revisiting the special sensitivity hypothesis: The prison experience of white-collar inmates. Justice Quarterly, DOI: 10.1080/07418825.2011.649296.
  • Dhami 2007. Hva: White-collar prisoners perceptions of audience reaction. Deviant Behavior, 28, 57-77.
  • Arnulf og Gottschalk 2013: Heroic leaders as white-collar criminals: An empirical study. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling, 10, 96-113.

Denne artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 3. august 2013 under vignetten "Forskning viser...".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på