Et aggressivt Kina gir skremte naboer, men kan være det lederne trenger for å skaffe seg legitimitet. Det er en farlig vei å gå.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om Kina

I løpet av de siste tre-fire årene har Kina lagt seg på en mer aggressiv linje. Det har ført til stadig nye konflikter mellom India, Vietnam, Japan, Filippinene, Thailand og Sør-Korea på den ene siden og Kina på den andre siden. Særlig har Kinas krav og kinesisk atferd i Sør-Kina havet vært en kilde til uro og bekymring.

Når kineserne oppfører seg truende og aggressivt, søker nabolandene seg naturlig nok mot USA for beskyttelse og støtte. En form for ulikevekt oppstår: Mens Kina blir stadig viktigere som økonomisk partner for land i Asia, fremstår USA for noen av dem som stadig viktigere rent sikkerhetspolitisk.

I boken The Rise of China vs. the Logic of Strategy, fremholder Edward N. Luttwak at Kinas voldsomme økonomiske fremgang i seg selv virker truende på de mindre nabolandene. Uansett hvor «snille» og «fredelige» kineserne oppfører seg vil denne fremgangen på det økonomiske område skape motreaksjoner i nabolandene.

Det eneste som på sikt kan hindre en slik reaksjon er at den voldsomme økonomiske veksten i Kina stanser opp. I så fall vil Midtens rike fremstå som mindre truende. En utvikling i retning av demokrati vil også kunne virke beroligende på nabolandene, mener Edward Luttwak, som er forsker ved Center for Strategic and International Studies i Washington D. C.

Utfordringer i kø

Hva er så sannsynligheten for at den årlige økonomiske veksten i Kina halveres fra 7-8 prosent til 3-4 prosent i løpet av ikke altfor mange år? Slik at trusselen Kina utgjør blir tatt ned. Interne utfordringer står i kø: Forurensing, fordeling og demografi er tre viktige stikkord.

  • I en fersk studie foretatt i fellesskap av forskere fra mange land, konkluderes det med at levealderen nord for Huai River er fem og et halvt år kortere enn sør for denne elven. Hvorfor? Fordi utdeling av gratis kull til fyring i nord har gitt så mye dårligere luftkvalitet. Ta vekk gratis kull og veksten går ned. Bedre miljøpolitikk koster i form av lavere økonomisk vekst.
  • Fordelingspolitikken er en annen anstøtsstein. Om den skal bli jevnere, og det bør den om veksten i forbruket skal stige, må de med makt være villige til å la de fattige få større stykker av kaka. Hvor sannsynlig er det at noe slikt skjer?
  • Til sist, Kina blir gammelt før det blir rikt. Om noen ganske få år vil andelen av mennesker i arbeidsfør alder ta til å synke samtidig som antallet pensjonister fortsetter å vokse kraftig. Det vil legge en demper på den økonomiske veksten.

Farlig vei

Med et bruttonasjonalprodukt pr. innbygger på vel 6.000 dollar er Kina i dag på nivå med Brasil i 1974 eller med Sør-Korea i 1983. Hvordan vil utviklingen fremover arte seg? Vil kineserne følge brasilianerne eller sør-koreanerne?

Om forskere i Kina stod fritt til å studere og å vurdere Maos eksesser som Kinas fremste leder fra 1949 til 1976, og å legge frem sine vurderinger i det offentlige rom, ville det kanskje hatt som konsekvens at Kina la større vekt på utviklingen i eget land. Imidlertid er et oppgjør med Mao-tiden uforenlig med Det kinesiske kommunistpartiets bibehold av sitt monopol på makten.

Om kinesernes iver etter å skulle bestemme over andre går ned, vil trolig frykten de mindre nabolandene i Asia har for Kina også bli mindre. Men om de kinesiske ledere er usikre på hvor stabilt systemet egentlig er, kan det være greit å spille på nasjonalismen for på den måten å skaffe seg legitimitet. Det er en farlig vei å gå.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 2. august 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på