Politikerne velger systematisk virkemidler som gir liten effekt på elevenes læring. Her er fire områder der tiltak vil kunne gjøre norsk skole bedre.

KRONIKK: Johan From om skolepolitikk

Koden for bedring av norsk (og internasjonal) skole er knekt. Løsningen handler i korthet om at:

  • Eleven blir undervist på en måte han og hun forstår.
  • Undervisningen tar utgangspunkt i den kunnskapen eleven allerede har tilegnet seg
  • Eleven blir fulgt opp på en systematisk måte og veiledet fremover.

Det er med andre ord i klasserommet det skjer. Det er hva lærerne gjør i klasserommet som er det avgjørende.

Gjennom ulike tiltak forsøker politikerne å påvirke hva som skjer i klasserommet. I denne valgkampen har det vært lansert flere tiltak, blant annet en stor satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Vi ønsker alle å se høyt kompetente og inspirerende lærere i norske klasserom. Problemet er at det blir de ikke primært gjennom etter- og videreutdanning.

En av grunnene til at norsk skole er middelmådig når det gjelder elevresultater, er at politikerne systematisk velger virkemidler som gir liten effekt på elevenes læring.

Fire områder som vil gjøre en forskjell

Her er fire områder der tiltak på sikt ville kunne løfte norsk skole opp på et anstendig nivå på internasjonale undersøkelser. Dette er områder der vi som velgere og foreldre må utfordre politikerne.

1. Utdanning av gode lærere

Å få gode lærere i klasserommet handler ikke om mer utdanning etter at de er utdannet. Det handler om kvaliteten i utdanningen og hvem som utdanner seg til lærere.

Det er to problemer i norsk lærerutdanning: Reformene flikker på utdanningsløpet hos utdanningsinstitusjoner som i tiår etter tiår har levert lærere med for lav kvalitet. Kanskje er tiden inne for å gi dem konkurranse, ved at staten legger ned noen gamle og bygger opp noen nye friske institusjoner?

Hvem som velger å bli lærer er kanskje enda viktigere. Det er fullt mulig å konstruere et utdanningssystem som gjør at tilgangen på gode hoder til læreryrket blir bedre. Noen land klarer dette, ikke vi. Hva vil partiene gjøre med det?

2. Skoleårets organisering og lærernes arbeidstid

Lærernes organisering av arbeidstid er en anakronisme og fullstendig meningsløs i lys av dagens krav og forventninger om deltagelse, involvering og muligheter for faglig utvikling i skolene våre. Arbeidstiden har antagelig utslag både ved at lærerhverdagen blir urimelig slitsom og frustrerende på grunn av alt man ikke rekker, og utarmende fordi det ikke gis mulighet for faglig samhandling og utvikling.

Gi lærerne arbeidsforhold som folk flest, fordelt som for folk flest når det gjelder forholdet mellom å være på arbeidsstedet og å ha ferie (selv om de ikke ønsker det selv).

Læreryrket er slitsomt. Innfør derfor en kompensasjon for bortfall av lange ferier (offisielt: avspaseringer) i form av rutinemessig sabbat på et halvt år etter x antall år i skolen. I denne tiden skal lærerne slippe å stå i klasserommet, de kan fordype seg i spørsmål som er viktige for skolen, fungere som veiledere eller utvikle nye pedagogiske opplegg.

3. Økt kunnskap om kvalitet

Vi har alt for mangelfull kunnskap om kvaliteten i norsk skole. Dette gir flere utslag: Befolkningen får for lite kunnskap og innsikt i nivået i skolen. Skoleeiere, som kommuner og fylker, føler ikke et sterkt nok press til å utvikle egne skoler. Det fører til at det lett vil kunne oppstå større ulikheter mellom regioner. Men antagelig aller viktigst er at vi ikke i dag har et godt nok kunnskapsbasert grunnlag å diskutere skolen på.

Systematisk innhenting av elevresultater og trekk ved skolene våre når det gjelder undervisning, ledelse og læreradferd vil gi oss et helt annet kunnskapsgrunnlag for å diskutere skolen. Det er bare gjennom systematisk innhenting av informasjon på disse områdene vi med presisjon og rettferdighet vil kunne diskutere læreradferd sett i forhold til elevresultater, lederadferd sett i forhold til elevresultater og om skolen er en rettferdig og lik utdanningsinstitusjon for alle grupper i samfunnet.

Løsningen er å lage et inspeksjons- og kontrollorgan etter mønster fra andre land.

4. En god skole for alle

Norge sliter med å få ned frafallet i skolen. Andre land gjør det samme. Årsaken er først og fremst at vi behandler symptomene. Frafall er ikke primært et problem som oppstår i videregående. Det starter i grunnskolen. Det er bare to veier å gå: Å tidlig lage gode sikkerhetsnett rundt elever i faresonen gjennom å involvere institusjoner utenfor skolen, eller å gjøre skolen bedre. Gode skoler er gode for alle. Derfor har noen skoler og kommuner mindre frafall enn andre, også i Norge.

Det er på tide å slutte med å kaste gode penger etter dårlige i skolepolitikken.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 21. august 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på