Norsk økonomi trenger politikere som våger å velge bort, utfordrer Hilde C. Bjørnland ved BI. Hun etterlyser debatt om vår økonomiske sårbarhet.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om valgkampen 2013

Valgkampen er godt i gang, og i tiden som kommer vil det komme mange løfter fra de politiske partiene. Det er som ventet når de kan få tilgang på rikelige ressurser til å finansiere sine budsjetter.

Hvem vil vel gå til valg på å stramme inn hvis man ikke må.

Men noen særlige innstramminger har det vel ikke vært med den rødgrønne regjeringen de siste årene heller, selv om de følger handlingsregelen. Store ringvirkninger av oljevirksomheten og en oljepris som har sendt Norges bytteforhold i været, har muliggjort at regjeringen har kunnet bruke lang mer midler enn de fleste trodde var mulig for bare ti år siden.

Konsekvensen er at offentlig pengebruk har est ut uten at ett eneste område har fått noe særlig kutt, i hvert fall ikke siden finanskrisen.

Tøffere for neste regjering

Valgkampen bærer nå preg av dette. Et eksempel er de rødgrønnes vedtak om å bygge et fergefritt E39 samtidig som de også satser rekordmye på kollektivtransport. Men de politiske motstanderne vil jo ikke være dårligere, så da Erna Solberg startet valgkampen i sitt eget fylke Hordaland forrige uke, ble forslaget om fergefri E39 raskt også Høyres politikk.

Resultatet blir en overbudspolitikk som blir svært dyr. Men det er ikke mer av denne type politikk norsk økonomi nå trenger. Mye tyder nemlig på at hverdagen for Norges neste regjering kan bli langt tøffere enn den foregående regjeringen har opplevd.

Det er særlig tre grunner til dette og som burde vært tema hos alle de politiske partiene i denne valgkampen.

1. Svekket konkurranseevne

For det første, etter et tiår med rekordhøy lønnsvekst og offentlig pengebruk har konkurranseevnen svekket seg betraktelig i Norge. Skogbruk og tradisjonell industri har til fulle fått merke de utfordringene dette gir.

I Europa og i USA har isteden lønns- og budsjettkutt vært normen. Dette har blant annet ført til at deler av industrien igjen er blitt konkurransedyktig, særlig i USA.

Hva vil den neste regjering gjøre for å bote på dette? Skal konkurranseutsatt sektor seile sin egen sjø eller vil de føre en politikk som styrker Norges konkurranseevne?

La meg i alle fall gi ett råd all den tid lønnsveksten i Norge ser ut til å fortsette: Målrettet offentlig pengebruk kan styrke vår konkurranseevne. Gjennom økt satsing på infrastruktur og utdanning kan vi stå bedre rustet i en internasjonal konkurranse.

2. Hvordan få mer igjen for offentlig pengebruk?

Den andre utfordringen politikerne bør ta stilling til er hvordan de skal få mer igjen for offentlig pengebruk. For vi har ikke fått rekordresultater tilbake til tross for at regjeringen nå bruker rekordmye midler.

Vi henger etter våre naboland når det gjelder bygging av sammenhengende motorvei mellom landsdeler og mellom de store byene, og vedlikeholdsbehovet på veiene er enormt og økende. Når det gjelder skolen bruker Norge allerede mer per elev enn noe annet OECD land, men likevel oppnår vi bare gjennomsnittlige resultater i skolen.

Hvilke konkrete tiltak kan bidra til at vi får mer igjen for pengebruken?

Mindre offentlig innblanding og bedre planleggingsprosesser peker seg ut. Det henger nemlig ikke nødvendigvis sammen at selv om vi har en stor stat så må vi også ha stor statlig innblanding og detaljstyring. Som jeg og andre har skrevet her før, det både forsinker og fordyrer.

3. Reduserte råvareinntekter

Den tredje er kanskje den mest alvorlige utfordringen. En av de viktigste driverne til vekst i Norge det siste tiåret har kommet fra Asia, gjennom higen etter råvarer. Nå opplever særlig Kina redusert vekst. De største taperne på dette er råvareprodusentene. Australia er allerede påvirket og må omstille seg på lavere aktivitet.

Hvilke tiltak tror en ny regjering kan bli nødvendig for å takle en mulig utfordring med langvarig oljeprisfall og reduserte inntekter? Økt bruk av oljefondet gir bare en midlertidig skjerming for slike utfordringer.

Jeg syns det er forbausende at i en viktig råvareprodusent som Norge er økonomisk sårbarhet omtrent fraværende i debatten. Isteden fremstår politikere til tider som interessegrupper som slåss om nær sagt ubegrensede midler til egen sak.

Må våge å velge bort

Men det norsk økonomi nå trenger er at politikerne våger å velge bort. Eksempelvis, ønsker politikerne at Norge skal arrangere OL i Oslo må velgerne få vite hva som da skal prioriteres vekk. Jeg vil ikke lenger ha mer av alt. Jeg vil ha gode tiltak som styrker norsk økonomi.

Det er seks uker igjen av valgkampen. Av mangel på ulikheter mellom partiene kan det synes som om den viktigste politiske strategien for mange nå er å svartmale andres politikk. Får vi mer av dette frem til valget, ser jeg med gru mot de neste ukene.

Får vi isteden en debatt om norsk økonomi med fokus på hva partiene vil prioritere i en ny og mer krevende tid, kan valgkampen bli interessant. Jeg frykter imidlertid at den debatten tar vi ikke før det er for sent.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 1. august 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på