Et stort flertall av de offentlig ansatte stemmer rødgrønt og de har høy valgdeltagelse. Ingen av de politiske partiene tør å utfordre dem.

KRONIKK: Rune J. Sørensen og Jørn Rattsø om valg 2013

Det gamle klasseskillet hvor arbeidere stemmer Arbeiderpartiet og arbeidsgivere stemmer Høyre er ikke like markant lenger. Arbeidere er ikke som før. Politikerne er opptatt av nye sosiale grupper - ungdomsvelgerne, kvinnene, utdanningsgruppene, pensjonistene osv.

Men økonomiske interesser er ikke forsvunnet. Det er kommet et nytt skille som fanger opp forskjeller i politiske holdninger, offentlig versus privat sektor. Offentlig ansatte plasserer seg klart til venstre for privat ansatte.

Valgundersøkelsene belyser forskjellene, og vi har sett på stortingsvalg og lokalvalg fra 2001 til 2011. Intervjuene omfatter ca. 10.000 velgere til sammen. Drøyt 60 prosent av de ansatte i undersøkelsene arbeider i privat sektor, og tilsvarende 40 % i offentlig sektor hvorav 2/3 i kommunene. For å gjøre politikken enkel skiller vi mellom sosialistisk og ikke-sosialistisk blokk.

Store forskjeller

Fra begynnelsen på 1980-tallet kan vi observere forskjeller i stemmegivning avhengig av sektor, og det siste tiåret er det blitt store forskjeller i ideologisk orientering og partipreferanser.

Når vi plasserer Senterpartiet i sosialistisk partiblokk svarer omtrent 46 prosent av de ansatte i privat sektor at de stemmer på ikke-sosialistiske partier.
For de ansatte i staten og kommunene er prosentandelene som stemmer ikke-sosialistisk bare 36 og 31 prosent.

Det er selvfølgelig mer markante forskjeller mellom enkeltpartier. Når vi ser på hele perioden er det bare 25 % av Frp's velgere som er knyttet til offentlig sektor, men nærmere 70 % av SV's velgere har yrkesbakgrunn i det offentlige.

Flertall betalt av staten

I undersøkelsene spørres det også om hvordan du plasserer deg på en høyre-venstre akse fra 0 (venstre) til 10 (høyre). Offentlig ansatte plasserer seg til venstre for midten (rundt 4.7) mens privatansatte plasserer seg til høyre (rundt 5.7). I politiske spørsmål om størrelsen på offentlig sektor og privatisering er skillene like klare.

At offentlig ansatte er venstrevridde - og de privat ansatte er høyrevridde - er godt etablert både i norske data og i materiale fra flere industrialiserte land.

Implikasjonen er at sosialistiske partier kan øke sin oppslutning ved å øke antallet offentlig ansatte. Og offentlig ansatte sammen med store grupper trygdede utgjør flertallet av velgerne hos oss og i nabolandene. Flertallet finansieres nå over statskassen.

Mele sin egen kake

Motsatt kan de ikke-sosialistiske partiene vinne velgere ved å privatisere og gi skattelettelser. Men konkurransen om velgere kan også tvinge partiene til å endre politiske posisjoner. Med økende offentlig sysselsetting er det lett å forstå at høyresiden må foreslå mer «sosialdemokratisk» politikk for å komme i regjeringsposisjon.

Hvis vi forfølger de økonomiske interessene er det nærliggende å si at offentlig ansatte stemmer sosialistisk for å mele sin egen kake - og tilsvarende for ansatte i privat sektor.

Men det kan også være slik at folk som stemmer sosialistisk velger å arbeide i offentlig sektor. Folk kan ha et ideologisk motiv for å ta jobb i det offentlige eller i privat sektor. I så fall vil vi forvente at dette er grunnfestede politiske verdier som varer livet ut.

Pensjonister skifter mening

For å avgjøre om de politiske oppfatningene er «hardkokt» ideologi eller yrkesbestemt ivaretagelse av egne interesser har vi studert hva som skjer når de yrkesaktive går over i pensjonisttilværelsen. Pensjonistene i valgundersøkelsen kan skilles ut fra om de tidligere arbeidet i offentlig eller privat sektor.

Mens offentlig ansatte i offentlig og privat sektor har svært forskjellige politiske oppfatninger, er forskjellene mye mindre blant pensjonistene.

Tør ikke utfordre

Ved stortingsvalg er prosentandelen som stemmer sosialistisk og ikke-sosialistisk omtrent like høye uavhengig av om de tidligere arbeidet i offentlig eller privat sektor. De nærmer seg altså hverandre etter pensjonering og gir opp gamle posisjoner. Tilsvarende endringer finner vi i høyre-venstre plassering og syn på større offentlig sektor og privatisering.

Endringen i politisk holdning ved pensjonering betyr at forskjellen i politiske preferanser mellom offentlig og privat ansatte ikke sitter dypt. Politiske holdninger skifter med yrkessituasjonen. Bevissthet om egne økonomiske interesser og læring på arbeidsplassen kan ha betydning.

Valgundersøkelsene viser at offentlig ansatte skiller seg ut som velgergruppe. I valgkampen kan ikke de politiske partiene se bort fra disse velgerne. Ingen av de politiske partiene tør å utfordre dem. Det er kanskje den største garantien for en stadig større offentlig sektor.

Et stort flertall av de offentlig ansatte stemmer rødgrønt og de har høy valgdeltagelse. I valgkampen kan ikke de politiske partiene se bort fra disse velgerne. Ingen av de politiske partiene tør å utfordre dem. Det er kanskje den største garantien for en stadig større offentlig sektor.

Stemmegivning ved Stortingsvalgene 1999-2011.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i VG 13. august 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no.

Tekst: Professor Jørn Rattsø ved NTNU og professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på