Den industrielle nyskapningen skjer i stor grad andre steder enn i Oslo. Det inkluderer kompetansen til å nå ut i verden.

DEBATT: Rolv Petter Amdam om globalisering

På Vigra lufthavn skjønner du raskt at industrien på Nordvestlandet må være noe av det mest globale i norsk næringsliv. En reise fra Frogner på Oslo vest til Sunnmøre via Gardermoen og Vigra oppleves som en reise fra det lokale og til den store verden.

Allerede ved innsjekkingen på Gardermoen hører man sunnmørsstemmer som spør: «Fekk du selt nokre kompressorer i Shanghai?» Ved gaten står en annen: «Likte dei klippfisken din i Singapore?».

Når du har fått satt deg i flyet, kan du være sikker på at bak deg det sitter to som har vært i Brasil og skrudd på en propell.

Mens en typisk representant for svensk næringsliv i utlandet er en ung kvinne med sterke interesser for design, og som arbeider for H&M eller IKEA, er den norske en sunnmøring med skiftenøkkel i den ene bak-lomma og av og til rulletobakk i den andre.

Tre pilarer for norsk industri

I et historisk perspektiv kan vi snakke om tre pilarer i nyere norsk industrihistorie.

  • 1. For det første har vi hatt sterke regionale industrielle miljøer, som tekstilindustrien i Romsdal, garverindustien på Osterøy, skotøyproduksjonen i Østfold og møbel og skipsbygging på Sunnmøre. I disse miljøene dannet bedriftene industrielle klynger som rettet seg mot lokale og nasjonale markeder.
  • 2. For det andre har vi hatt enklaver av industristeder som produserte lite bearbeidede industrivarer for eksport basert på vannkraft, som Årdal, Høy-anger, Sunndal, Rjukan, og Sauda.
  • 3. For det tredje har vi hatt et industrielt eier- og managementmiljø i Oslo, et miljø som har knyttet de industrielle enklavene til det globale markedet, slik hanseatene gjorde det i Bergen på 1500-tallet og klippfiskkongene i Kristiansund på 1800-tallet.

Oslos tilbakegang

Kondemneringen av det gamle administrasjonsbygget til ÅSV (Phillips-bygget) på Majorstuen 2000 fremstår i ettertiden som et preludium til Oslos tilbakegang som det navet som binder lokale industrielle miljøer til den globale økonomien.

De industrielle enklavene er forvitret eller kjemper om å overleve som appendiks i historien om fornybar energi, og sentrum for administrasjon av de nasjonale råvarer er flyttet fra Oslo til Stavanger. Redere flytter fra Oslo til Kypros eller Singapore.

Den industrielle nyskapningen - som nå også inkluderer managementkompetansen for å kunne nå ut i verden - skjer i stor grad andre steder enn i Oslo, som i Kongsberg, Kristiansand, i subsea-klyngen rundt Bergen, og på Nordvestlandet.

Hadde vi gått hundre år tilbake i tid, ville vi ha sett en gryende skipsbyggingsindustri på Nordvestlandet: Tresfjord med en sterk konsentrasjon av trebåtverft, men som etter hvert ble svekket som en liten tett regional klynge; Ulsteinvik, Hareid, Brattvåg, som overlevde og vokste til å bli globale kunnskapsnav i den maritime industrien.

Blikk mot den store verden

Gjennom å rette blikket mot den store verden begynte disse stedene å tiltrekke seg globale aktører, og de skapte grunnlag for bedrifter som heller ville til Rio de Janeiro enn å vente på den lokale fergen over Brosundet til fastlandet.

I utgangspunktet bygde skipsverftene båter for fiskere som ville ut på havet. Fiskebåtene gikk lenger og lenger ut, og etterhvert tokt rapporterer de til verftene om forbedringer som kunne gjøres på båten.

Denne evnen til å fange opp signaler fra fiskerne tok den maritime industrien med seg da rederne skiftet fokus fra fisk til offshore. Symbiosen av kunnskap fra fiskere, redere og dyktige skipskonstruktører skapte grunnlagte for å endre fokuset fra det lokale og mot det globale marked.

Fra det lokale til det globale

Reiser man i dag til Rio de Janeiro for å se norsk næringsliv delta i Brasils voksende olje- og gassøkonomien, er det disse lokale aktørene man møter: Jets fra Hereide, en av verdens største leverandører av vakuumtoalett til skip, Farstad med sine supplyskip, Brunvoll med sine thrustere, Ulstein med sin X-bow og selvsagt Rolls-Royce - ikke luksusbilen, men nordvestlandsk maritim høykompetanse.

Fortsatt deler disse aktørene kunnskap over en svele på en fergetur på Nordvestlandet. Nå deles kunnskap blant de samme aktørene også i «business loungen» i Houston, Singapore, Shanghai og Rio.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 6. august 2013.Bildet viser Ålesund lufthavn Vigra om natten. Foto: Avinor.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på