Forskningsdagene er i gang, den årlige festivalen som får forskerne frem i rampelyset. Her er ti tiltak som kan bidra til at hver eneste dag blir en forskningsdag.

KRONIKK: Audun Farbrot om forskningskommunikasjon

Norske medier har større dekning av forskning enn noensinne. Det skyldes både økt interesse for forskningskommunikasjon ved universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer. Det skyldes også økt interesse fra mediene (og leserne) for stoff om forskning.

Likevel er det mange forskere som skyr offentlighetens søkelys og gjør lite eller ingenting for å kommunisere sin forskning ut til andre målgrupper enn forskerkolleger (vitenskapelige artikler) og studenter (gjennom undervisning). Ikke så rent lite forskning forblir godt bevarte hemmeligheter for de (relativt) få som leser vitenskapelige artikler.

Engasjement og lidenskap

Den viktigste drivkraften for god forskningskommunikasjon kommer innenfra, fra den enkelte forskers engasjement, lidenskap og brennende ønske om å kommunisere sin forskning og sitt fag.

Universiteter, høyskoler, institutter og andre fagmiljøer kan på sin side gjøre mer for å anerkjenne forskere som velger å bruke tid og engasjementet til forskningskommunikasjon.

Her er ti konkrete ideer til tiltak som kan stimulere til mer og bedre forskningskommunikasjon. Det kan bidra til økt verdiskaping i samfunnet, bedre beslutninger og løsninger på noen av vårt tids største utfordringer.

1. Hjelp forskerne i gang

Forskere liker å bli sett og anerkjent. En personlig utfordring kan være effektivt for å vekke et formidlingstalent. De fleste forskere har et brennende engasjement for faget sitt. Ellers ville de ikke ha blitt forskere. Tilby praktisk støtte, rådgiving, arranger kurs og etabler møteplasser for å dele erfaringer og kunnskap.

2. Gjøre forskningskommunikasjon til et arbeidsmål

Forskere er forpliktet til å forske og undervise gjennom sine arbeidsavtaler. Det vil også være naturlig å la allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon inngå i den enkeltes arbeidsmål med for eksempel et minimumskrav om to populærvitenskapelige aktiviteter i løpet av et år.

3. Personlig ros og anerkjennelse fra ledere (må være genuin).

Det er ikke tilstrekkelig med rituelle festtaler og rosemaling i årsrapporter.

4. Hall of fame

Lag en vegg (fysisk eller elektronisk) på et sentralt knutepunkt på institusjonen (for eksempel ved hovedinngangen eller på biblioteket) for å gi synlig honnør til forskere som når ut med forskningskommunikasjon. Vis frem medieoppslag, filmer fra TV og foredrag og annen dokumentasjon fra forskningskommunikasjon. Oppdater veggen løpende, - til inspirasjon for andre.

5. Utnevne månedens forskningskommunikatør

Det kan være en idé å bruke kanaler for internkommunikasjon (for eksempel intranett) til å løfte frem fremragende eksempler på effektiv forskningskommunikasjon. Intervju gjerne forskeren om hvordan hun jobber med forskningskommunikasjon og be henne dele sine beste tips med kolleger.

6. Pris for fremragende forskningskommunikasjon

Flere institusjoner har etablert priser for fremragende forskningskommunikasjon.

7. Ti mest leste formidlingsartikler

Med gode statistikkverktøy er det enkelt å lage for eksempel en månedlig oversikt over de mest leste artiklene og mest sette formidlingsvideoene på institusjonens forskningsmagasin. Få med navn og bilde på aktuelle forskere.

8. Sett av penger til å finansiere nye formidlingsaktiviteter

Midlene kan deles ut på bakgrunn av søknader fra forskerne.

9. Gjør forskningskommunikasjon til en del av forskningsprosjektet

Her kan vi tenke oss at en viss prosentandel av budsjettet til et forskningsprosjekt øremerkes til aktiviteter som fremmer allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon.

10. Økonomisk belønning for forskningskommunikasjon

Det er verdt å vurdere å etablere et sett med enkle incentiver til å avspeile eventuelle arbeidsmål om forskningskommunikasjon. Eksempler på slike vil kunne være å tilby bonus for kronikker, kommentarer og debattinnlegg som presenterer egen forskning eller andres forskning i definerte mediekanaler. Det kan være en idé også å vurdere å belønne forskere som løfter frem fagfellevurdete vitenskapelige artikler gjennom populære formidlingsartikler.

Vi vil ha forskere i rampelyset gjennom hele året, ikke bare under Forskningsdagene. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter kan bidra gjennom å utfordre, motivere og dyktiggjøre sine forskere og eksperter til å dele kunnskapen sin. Til beste for samfunnets verdiskaping og debatt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/debattinnlegg i Dagens Næringsliv 19. september 2013.

Farbrot, Audun (2013): Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Cappelen Damm Akademisk.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på