Landet trenger ikke først og fremst en «heroisk» statsminister, men en som inngår i et fornuftig, «fordelt» lederskap, skriver Øyvind Kvalnes.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

De to kandidatene til å bli statsminister i Norge har lansert hver sine versjoner av seg selv som den «heroiske» lederen, den som har visjoner for hvordan samfunnet bør utvikle seg.

Kollega Steinar Bjartveit har i Dgens Næringsliv hevdet at de burde ha gått enda lengre i heroisk retning, ved å rendyrke en bestemt kongstanke for lederskapet sitt. Ut fra denne tankegangen burde Jens Stoltenberg og Erna Solberg vært tydeligere på hva de vil bruke makten som statsminister til. Først da kunne de vært kandidater til å betraktes som ledere med stor L, ifølge Bjartveit.

Ledere med stor L

Problemet med den heroiske forståelsen av lederskap er at den overskygger at ledere er relasjonelle vesener, som er avhengige av andre for å lykkes. Det bygges opp en illusjon om at denne personen alene kan gjøre en vesentlig forskjell.

Barack Obamas lederskap ble i utgangspunktet forstått på denne måten. Her var det endelig en heroisk politisk leder som også folk utenfor USA kunne knytte håp til, en leder med ekstra stor L. Realiteten er at presidenten i USA også er et «relasjonelt» vesen, avhengig av samspillet med menneskene og systemene omkring seg. Prosjekt Obama har skuffet mange, fordi det ble skapt umulige forventninger om heroisk lederskap.

Fordelt lederskap

En alternativ tilnærming finnes innen det som i ledelsesteori omtales som «fordelt» lederskap (distributed leadership). Her er grunntanken at det å lede er en aktivitet som flere personer utøver sammen. Begrepet har særlig blitt brukt innen forskning på skole og utdannelse, blant annet av professor John Diamond ved Harvard Graduate School of Education. Han har vist hvordan velfungerende organisasjoner kjennetegnes ved at individer med ulik erfaring og kompetanse utfyller hverandre.

Den heroiske lederen som sitter på toppen med sine kongstanker og sine instrukser, er overflødig. Lederskapet er en aktivitet som foregår mellom individene, og ikke ved at en person bestemmer og har føringen. De enkelte individene er gjensidig avhengige av hverandres innsats for å utrette noe.

Heroisk eller fordelt?

Valget mellom å betrakte lederskap som heroisk eller fordelt kan få alvorlige praktiske følger. I mikroperspektiv kan det illustreres med følgende historie fra Gardermoen: De siste passasjerene som skal til Evenes, skynder seg for å rekke flyet. En av dem - en eldre mann - faller om og blir liggende livløs. En sykepleier og en psykolog befinner seg på flyet, og stormer for til å hjelpe. Den svenske flyvertinnen Maria Klöv Piauger er også med i gruppen som forsøker å få liv i mannen. Hun har tatt kurs i bruk av hjertestarter. Sammen prøver de flere ganger å gå i gang mannens hjerte, uten å lykkes.

Flykaptein Jarle Gimmestad sitter i cockpit og følger opptrinnet gjennom vinduet. På et tidspunkt reiser han seg opp og går for å sjekke hva som skjer. Når han kommer ut av flyet i sin kapteinsuniform, stopper hjelpearbeidet opp. Her kommer sjefen for det hele, den heroiske flykapteinen. Det er jo naturlig at det er nettopp han som kan finne en løsning på krisen.

En heroisk leder ville i denne situasjonen ha forsøkt å leve opp til forventningene om handlekraft og stryke. Synet av den myndige flykapteinen skaper håp. Det Gimmestad i stedet gjør, er å trekke seg tilbake til cockpit. Hans egen tilstedeværelse forstyrrer hjelpearbeidet. Gimmestad er ikke ekspert på førstehjelp eller bruk av hjertestarter. Det er Piauger som er det. De andre er i ferd med å gi opp, og sier at den gamle mannen er død.

Flyvertinnen insisterer på å gjøre et forsøk til, og da kommer det liv i pasienten. Han reddes, takket være en dyktig og viljesterk kvinne. Dette er fordelt lederskap i praksis. Det er ikke hierarkiet som skal bestemme hvem som bør ha føringen, men kompetansen til den enkelte.

Lederskap skjer mellom mennesker

Statsministeren i Norge bør ha kvaliteter som gjør at han eller hun kan inngå i et fordelt lederskap. Det innebærer blant annet å kunne sitte stille og se på mens de mest kompetente gjør jobben sin. En slik leder er ikke avhengig av å skinne og dominere for å bekrefte forestillingen om at vi her har å gjøre med en eksepsjonell person, en heroisk leder med stor L.

Også i politikken er det behov for en erkjennelse av at vi dypest sett er relasjonelle vesener, og at lederskap er en aktivitet som foregår mellom personer, og ikke gjennom at det drysser ned ideer og formaninger fra oven.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 9. september 2013. Bildet viser Erna Solberg, leder i Høyre. Foto: Høyre.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på