Kandidater fra Oslo Vest og Bærum har større mulighet til å få lederjobben enn kandidater fra Notodden og Harstad med samme psykologiske karakter.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Tidsskriftet “Economist” beskriver Norge som verdens mest sosialt mobile samfunn. Likevel har norske toppledere noen felles kjennetegn som skiller dem litt fra folk flest, akkurat som mange andre steder i verden.

I en undersøkelse fra 2002 viste Trygve Gulbrandsen og medarbeidere at den norske topplederen er en 52 år gammel mann fra Oslo Vest eller Bærum med utdanning fra NHH, NTNU eller BI. Han stemmer Høyre, tjener tre millioner kroner i året og driver kroppen sin hardt med sykling, skigåing eller begge deler.

Det finnes selvsagt mange unntak fra dette, men denne beskrivelsen stemmer langt oftere for toppledere enn resten av befolkningen. Man bør spørre seg hvorfor.

Lederegenskaper er ikke sjeldne. Talent i form av gunstige personlighetstrekk finnes allerede i små grupper av personer. Skolene er åpne for folk fra hele landet. Så hvorfor virker toppledere ofte som om de var klonet på Volvatklinikken?

Eksperimenterte med ledere

Sammen med de to master-studentene Ann-Kristin Thømt og Julie Lundgren gjorde vi nylig et eksperiment for å finne ut av dette. Eksperimentet ble presentert på en kongress i USA i sommer, og undersøkte folks forventninger til lederegenskaper.

Vi tok utgangspunkt i en reell direktørstilling og CV’en personen som faktisk fikk jobben. Deretter laget vi fire ulike utgaver av kandidaten. Alle hadde samme faktiske kvalifikasjoner, men vi varierte tre ulike kjennetegn: Halvparten var alltid kvinner. Dette gjorde vi mest for å få forsøkspersonene til å tro at vi forsket på kjønnsforskjeller. Det vi egentlig undersøkte, var forskjellene på lederegenskaper og elitekjennetegn.

Kjennetegn på elite

Uavhengig av kjønn lot vi halvparten komme fra Bærum eller Oslo Vest, og de hadde tatt skolegangen sin på BI eller NHH. Disse har “elitekjennetegn”, og det framgikk også av CV’en deres at de syklet Birken og liknende.

Den andre halvparten kom fra mindre sentrale strøk, for eksempel Råde, Notodden eller Harstad og hadde utdanningen sin fra distriktshøgskoler universiteter utenfor Oslo og Bergen. De hadde også mer varierte og mindre stereotype fritidssysler, for eksempel sjakk eller tur i skog og mark.

På tvers av disse kjennetegnene ga vi dem lovende eller mindre lovende psykologiske egenskaper. Forskning tilsier at stabil emosjonell fungering, et visst monn av organiseringsevne, et behagelig og noe utadvendt vesen samt en åpenhet for nye erfaringer er gunstig for ledere. Det er ikke like lovende om lederen er emosjonelt labil, foretrekker ad hoc-løsninger og er lite villig til å tenke nytt.

Vi delte ut CV’ene til store grupper av både profesjonelle og uerfarne rekrutterere og ba dem vurdere hvilke kandidater som var mest egnet.

Vi har to gode nyheter for folk flest: Psykologiske lederegenskaper ble vektet tyngre enn eliteegenskaper, og folk virket upåvirket av kjønn. Særlig det siste kan skyldes sosial ønskverdighet, det kan vi ikke vite sikkert.

Dårlig nytt til lederspirer fra Harstad

Når det er sagt, har vi dårlige nyheter til lederspirer fra Notodden og Harstad. Det viser seg at i konkurranse med folk av liknende psykologisk karakter, tillegges elitekriterier avgjørende vekt.

Det var langt mer sannsynlig at kandidater fra Oslo Vest og Bærum kom på førsteplass enn at tilsvarende personer fra Notodden med utdanning fra dirstriktshøyskole vant fram. Både profesjonelle og legfolk viste klar preferanse i denne retningen (å komme fra Råde var likevel ikke så galt!).

Element av gambling

Spørsmålet er om dette er rasjonelt eller irrasjonelt. Antakeligvis inneholder lederrekruttering et element av gambling. Folk forsøker å redusere usikkerheten sin ved å velge kandidater som likner på ledere de allerede kjenner fra mediene. I så fall er dette en irrasjonell kopiering av utvendige kjennetegn på suksess.

Men det kan også skyldes sosial kapital. I valget mellom to like gode kandidater kan den personen vektes tyngre som kanskje kjenner andre personer med makt, og som kan ta et par telefoner for å få løst problemer.

Vi kan ikke svare på dette. Alt vi kan si er at mange av Norges mest nyskapende ledere faktisk kommer fra distriktene, hvor også entreprenørskapsånden lever sterkest mange steder (men ikke over alt).

Den som bærer postnummeret sitt som handicap kan da trøste seg med at folk uansett hevder å sette lederegenskaper først. Da gjelder det å ikke sette sitt lys under en skjeppe.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i NITO Refleks høst 2013. NITO Refleks er et magasin for medlemmer av NITO (Norges ingeniør– og teknologorganisasjon).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på